Morten Jerven

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er ekspert på hvordan vi måler vekst, fattigdom og endringer i levestandard i utviklingsland, spesielt Afrikanske land. Som økonomisk historiker er jeg interessert i utvikling i lange trekk – men grunnet det store kravet etter målbarhet og tallfesting har jeg også forskning knyttet til samtidige utviklingspørsmål, slik som FNs Tusenårsmål og og bærekraftsmålene. Mitt arbeid har sentrert rundt hvorfor stater teller og hva de teller – derfor har jeg studert statistiske byråer i Afrikanske land, fra de ble stiftet i kolonitiden, og hvordan de har fått nye oppgaver gjennom historien. Vi operer ofte en grunnleggende oppfatning at meninger og kvalitative observasjoner er ‘myke’ og objektive mens fall og statistikk er ‘harde’ og objektive. Min forskning viser at disse tallene veldig myke, avhenger i stor grad på antagelser, og er et resultat av politiske og historiske prosseser.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Vitenskap, og særlig innenfor samfunnsfag, vil  alltid ta for seg hvordan en teoretisk kategori, definisjon eller målenhet sammenfaller med den praktisk observerbare virkelighet. Mitt fokus er på fattige land i Afrika, hvor sammenfallet er mangelfult. Kategoriene er ofte unnfanget vestlige, rike land, og disse begrepene og metodene passer ikke like godt alle steder og til alle tider. Samtidig er statens kapasitet til å hente inn tall, og produsere tall som gis internasjonal autoriet meget begrenset sammenlignet med i rike vestlige land. Det er denne spenningen mellom hva vi forventer at tall og statistikk skal representere, og hvordan den praktiske måleprossesene faktisk foregår jeg synes er spennende – og jeg tror at ved å studere dette i Afrikanske land, kan jeg belyse sentrale temaer i også i rike vestlige land. ‘Evidensbasert politikk’ settes ofte fram som idealet for offentlig styring, men i praksis er det ofte slik at man får det motsatt, politikkbasert evidens. Det vil si at aktørene vet hvorfor og hvordan de måles, og er i posisjon til å påvirke tallene.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg tok idehistorie på Universitet i Oslo i 1998, og hadde en ide om at jeg ville studere økonomi. Jeg leste Thomas Kuhns The Structure of Scientific Revolutions og bestemte meg for å studere økonomi i Budapest, fordi jeg trodde at skiftet fra sosialisme til kapitalisme I Ungarn ville være en spennende kontekst. I Ungarn skrev jeg en bachelor thesis under Tamas Szentes, som var en de sentral aktørene som studerte radikal politisk økonomi og underutvikling i tropiske land på 1970-tallet. Szentes var sentral økonomisk rådgiver til Julius Nyerere, president i det uavhengige og sosialistiske Tanzania fra 1960 til 1985. Dette gjorde meg interessert i hvordan økonomiske ideer reiste, og også i historiske skifter. Jeg besluttet derfor å studere økonomisk historie ved London School of Economics. Først en mastergrad, og så vokste det til en doktorgrad. Deretter fulgte jeg det som interesserte meg, og langt inn i doktorgraden gikk det opp for meg at jeg hadde fulgt en sti som hadde ledet meg til en akadamisk karriere.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg jobber mye med tekst – lesing av samtidige dokumenter og historiske kilder. Jeg bruke mye tid på innsamling av data, mye tall, fra koloniarkiver. Noe av dette gjør jeg selv, og mye er gjort av forskningsassistenter i nasjonalarkiver i Frankrike, England, Italia og Portugal. Jeg har sjøl gjort mye arkivarbeid, og er i arkiver verden rundt hvert år. I tillegg er en viktig del av min forskning så-kalt politisk etnografi – det vil si observasjon og intervjuer for å skjønne hvordan beslutningsprossesser foregår. I tillegg er det en del jobbing med tall og databaser.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Ønsker du å utvikle vitenskapsklubber for barn, revolusjonere universitetsundervisningen, MOCs, utvikle humanistenes podcast…? Tilsvarende har du mer lyst til arbeide med forskningspolitikk, hvilke saker er viktig for deg? Likestilling, strukturreform, finanisering av fri forskning, tenuretrack?  Maks 200 ord.

Jeg er spesielt interessert i delta i det offentlig ordskiftet om viktigheten og samfunnsnytten av forskning. Fordi min egen forskning fokuserer på perverse effekter ved tallefestede mål og insentiver tror jeg at kan bidra spesielt i diskusjon om tellekanter. Jeg vil også gjerne ta for meg spørsmål om uavhengig forskning, og særlig hvordan det relaterer til hvordan arkitekturen i forskningsfinanisieringen er strukturert.