Natalia Kucirkova

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg undersøker barns lesing og skriving og hvordan ny teknologi påvirker denne prosessen. Hovedmotivasjonen i arbeidet mitt er å sikre sosial rettferdighet i barns læring og deres bruk av teknologier. Det er store forskjeller på innholdet i barns bruk av teknologier og opplevelsene de har, og tilgang til teknologier i ulike familier, skoler eller land.

Jeg forsøker å bidra til denne problematiken ved å fokusere på barns «agency» i lesing, det vil si barns valg når de skal velge hva og hvordan de leser, på og utenfor skjermen.

Jeg jobber på tvers av akademia, industri og praksis, det vil si blant annet sammen med lærere og utvikler av teknologier. Jeg forsker ikke bare på hva som kan fungere fra et teoretisk perspektiv, men prøver ofte også å direkte oversette forskningen til verktøy for barn. Arbeidet mitt er tverrfaglig, så jeg bruker ideer fra utdanning så vel som psykologi og informatikk.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Barns lesing – akkurat som andre områder av læringen – har blitt sterkt påvirket av den stadige tilstedeværelsen av teknologier. I leseforskning har det vært mange fremstillinger om digitale bøker påvirker barns lesing negativt. Flere studier har sammenlignet barns læring med papirbøker mot digitale bøker, for å finne ut fordelene og ulempene ved skjermen. Nå har feltet imidlertid beveget seg videre og forskere fokuserer ikke på «om», men «hvordan» teknologier kan støtte barns læring. Med denne tilnærmingen fokuserer jeg på hvordan teknologier hjelper barn å ta gode valg og engagsjere dem i historier og tekster som beriker deres forståelse av verden. Det vil si historier som lærer barn om mangfold og tilhørighet i en global verden. Det innebærer også  historier som engasjerer deres visuelle sans, sammen med hørsel- og berøringssans på en ny måte, de såkalte multisensoriske historiene.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Et av mine beste barndomsminner er å sitte på fanget til bestefaren min og lese bøker sammen. Han fortalte meg historier, og jeg lot som om jeg kunne lese ved å fortelle ham historier basert på bilder i boken. Vi oppfant verdener sammen og det var veldig minnerikt. I dag spiller barn en annen type fantasispill. Jeg ønsker å forstå hva som er mulig med teknologiene, hvordan ulike digitale avatarer, spill og apper engasjerer barns forståelse av historier, hvilke historier barn forteller og hvorfor.

Jeg startet denne prosessen med å se på bøker laget av barn og deres foreldre på papir. Jeg kalte dem personlige bøker. Deretter jobbet jeg med personlige bøker laget med ipads og smarttelefoner. Jeg utviklet en app som barn kan lage sine egne digitale historier med. Jeg undersøkte barns bruk av denne appen og innholdet i de digitale historiene. Disse historiene er spennende fordi de engasjerer barns syn, hørsel og berøring, men historier kan  også engasjere alle våre sanser; nå ser jeg på historier som engasjerer barns luktesans. Det høres kanskje rart ut, men lukten er faktisk en veldig viktig sans om hvordan vi føler og tenker om disse opplevelser. Jeg undersøker hvordan lukt bidrar til barns læring av fortellinger og eventyr.

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Dette avhenger av prosjektet og fasen av prosjektet. Jeg bruker en blanding av metoder for kvalitativ og kvantitativ forskning; noen ganger analyserer jeg data i tabeller og statistikk, og noen ganger analyserer jeg intervjuer. Jeg elsker datainnsamlingen når jeg kan snakke med barn og være sammen med dem. Jeg prøver alltid å inkludere barn i forskningsprosessen som aktive deltakere eller medforskere. Jeg spør dem hva de opplever som utfordringer og hva de ønsker å endre. Sammen søker vi etter løsninger. En slik forskningsprosess er veldig berikende for meg, jeg lærer alltid noe nytt!

Jeg jobber i et forskningsteam, selv om vi noen ganger har individuelle oppgaver.
Akkurat nå jobber jeg mye digitalt og med kolleger fra andre land. Det er fordeler med å jobbe digitalt, men også ulemper – jeg ender med å jobbe veldig mange timer.  Så dersom det er et hverdagsmønster i mitt forskningsliv, så er det at hver eneste dag er travel, spennende og lærerik.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Sammen med andre yngre norske forskere ønsker jeg å bidra til forskningsbasert faglig- og fagpolitisk diskusjon nasjonalt og internasjonalt. Jeg er spesielt motivert for å formidle kunnskap om forskning knyttet til tidlig barndom og særlig om utvikling av leseevne i barndommen. Jeg ønsker å jobbe sammen med andre medlemmer i Akademiet og oppmuntre flere unge forskere til å velge barnehageforskning som hovedfelt. På den måten kunne vi adressert dagens ubalanse i forhold til mangel på unge forskere innen dette feltet.

I utdanningsforskning, og spesielt i utdanningsforskning knyttet til barndommen, er det svært få eksempler på hvordan forskere kan utvikle produkter for små barn. AYF-nettverket kan være en god arena å dele de beste eksemplene og inspirere andre forskere fra forskjellige fagfelt til å oversette forskningen til praksis på denne måten. AYF-nettverket et ideelt sted å synligjøre det forskningsmessige potensialet i barnehage og begynneropplæring gjennom teknologier til tross for de sosioøkonomiske begrensningene som mange barn opplever i dag.