Nora Elise Hesby Mathé

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på samfunnsfagdidaktikk, nærmere bestemt læring og undervisning i samfunnsfag. Det lar meg kombinere to av de tingene jeg er mest opptatt av: Utdanning og samfunnsspørsmål.

I min forskning fokuserer jeg på noen av de mest aktuelle samfunnsutfordringene vi står overfor i dag. Særlig er jeg opptatt av å løfte frem unges perspektiver på det politiske og på sin egen rolle i samfunnet. Jeg er også opptatt av å undersøke hvordan unge kan rustes til mer aktiv samfunnsdeltakelse og hvordan samfunnsfagundervisningen kan bidra til dette.

Som prosjektleder i QUISST – Quality in Social Science Teaching, er jeg glødende opptatt av spørsmål knyttet til undervisningskvalitet i samfunnsfag. QUISST er en del av QUINT – Quality in Nordic Teaching, Nordisk senter for fremragende forskning, ved Universitetet i Oslo. Her analyserer jeg videodata fra klasserom for å undersøke lærernes undervisningspraksiser og hvordan elevene jobber med fagstoffet. Det handler om hvor kognitivt utfordrende undervisningen er, kvaliteten på klasseromsdiskusjoner, hvordan samfunnsvitenskapelig kunnskap brukes for  å belyse aktuelle tema og hvordan lærerne kobler fagstoffet til elevenes erfaringer og interesser. Koblinger mellom fagstoffet og elevenes liv kan nettopp knyttes til det å ta elevene på alvor som unge medborgere og politiske aktører.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Samfunnsfag er et samtidsfag og speiler på mange måter det som skjer i samfunnet. Det betyr at noen av de mest spennende temaene innenfor mitt fagfelt handler om de store utfordringene vi står overfor i Norge og verden og hvordan skolen best skal kunne ruste elevene til å håndtere disse. En viktig problemstilling er hvordan samfunnsfaget skal støtte og fremme elevers samfunnsdeltakelse, blant annet ved å bidra til deres kunnskap om samfunnet og inspirere dem til å bli interesserte og aktive borgere. Denne oppgaven er viktig med tanke på å opprettholde og styrke demokratiet, håndtere klimakrisa, og det å leve i et mangfoldig samfunn. Et av samfunnsfagets viktigste formål er å utdanne de unge menneskene som på ulike måter skal drive samfunnet videre. Derfor er jeg opptatt av unge som aktører og deres perspektiver både på samfunnsfaget og samfunnet de er en del av. Samtidig kompliseres skolens oppdrag av at samfunnet er i kontinuerlig endring. Det ligger altså et paradoks i det å skulle forberede elevene på en ukjent fremtid.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Da jeg gikk på videregående, var jeg skikkelig interessert i samfunn og politikk. Jeg hadde lærere i disse fagene som jeg satt stor pris på, og jeg endte jeg opp med å søke meg inn på Lektorprogrammet ved UiO for å studere nettopp samfunnsvitenskap. Jeg skrev masteroppgave i samfunnsfagdidaktikk og storkoste meg med det. Som ferdig utdannet lektor jobbet jeg som samfunnsfaglærer i videregående skole. Det var spennende og lærerikt, og fikk meg til å bli nysgjerrig på ulike sider ved elevenes arbeid med og læring i samfunnsfag. Jeg holdt kontakten med UiO mens jeg jobbet i skolen, og da jeg ble oppfordret til å søke en stipendiatstilling i samfunnsfagdidaktikk opplevde jeg noen fantastiske år som stipendiat. Det har ikke vært noen tvil i mitt sinn om at det er samfunnsfagdidaktikk jeg vil drive med. Ikke bare får jeg jobbe med samfunnsvitenskapelige og fagdidaktiske tema som jeg brenner for, jeg får også være lærerutdanner for fremtidens lærere!

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Min forskerhverdag er variert. Jeg jobber med videodata fra klasserom, intervjudata og kvantitative data fra spørreskjemaer blant lærere og elever. En del av jobben min handler derfor om å reise rundt til skoler for å observere elever, lærere og undervisningssituasjoner. Det videre arbeidet innebærer lesing av forskningsartikler skrevet av andre, analyser av datamateriale, diskusjoner med kolleger og skriving av artikler. I QUISST-prosjektet har vi jevnlige digitale møter og workshops der vi sammen diskuterer videoer fra klasserom i alle de nordiske landene for å se på likheter og forskjeller mellom samfunnsfagundervisningen i de ulike landene og utvikle en forståelse av hva kvalitet i samfunnsfagundervisning kan innebære. I tillegg til å jobbe med min egen forskning, veileder og underviser jeg både masterstudenter og doktorgradskandidater. Det å få følge andres forskningsprosjekter på denne måten er både morsomt og inspirerende.

Jeg prioriterer å formidle forskningsbasert kunnskap til skolesektoren og andre som jobber med utdanning. Blant annet skriver jeg populærvitenskapelige tekster, både alene og sammen med masterstudenter, og holder foredrag og workshops på ulike arenaer.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Som medlem i AYF har jeg lyst til å være med å utvikle kunnskapsgrunnlaget om yngre forskere i Norge. Forskningspolitiske saker som kan være utfordrende for alle som jobber med forskning kan påvirke yngre forskere på andre måter enn mer etablerte forskere. Typiske utfordringer for yngre forskere, som midlertidighet og karriereutvikling, er viktige saker i seg selv, men også knyttet opp mot andre forskningspolitiske temaer som akademisk frihet og autonomi, kvalitet i forskning og behovet for solid forskningsformidling. I dette spenningsfeltet spiller AYF en viktig rolle.

I tillegg til forskningspolitikk er jeg spesielt opptatt av hvordan vi som forskere kan formidle forskningen vår på en måte som er tilpasset ulike målgrupper og som samtidig er nyansert. Det kan være krevende å få til fengende formidling samtidig som man ivaretar de forbehold som gjerne er forbundet med forskningsprosessen og resultatene av denne. Dette er et viktig tema med stor betydning for tilliten til forskning ellers i samfunnet og som det er viktig å ta på alvor.