Øyvind Søraas Skorge

Akademisk frihet er under press. Yngre forskere, ofte uten faste stillinger, er spesielt utsatte. Jeg vil jobbe for deres vilkår og mulighet til å drive uavhengig grunnforskning.

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan politikk og refomer påvirker hvem som deltar i samfunnet, hvem som får makt, og hvilke politiske holdninger vi har.

Forskningen min kan deles i to. Den første delen handler om politisk deltagelse og representasjon. Jeg undersøker hvordan grupper som tidligere sto utenfor politikken, som arbeidere og kvinner, har blitt mobilisert. Et sentralt spørsmål er hvordan reformer – for eksempel i valgsystemet, skolen, eller mediene – har bidratt til å åpne opp politikken for flere over de siste hundre årene. I en pågående studie ser vi for eksempel på hvordan loddtrekning av sosialistiske og konservative ordførere påvirket streikeaktivtet og politisk mobilisering.

Den andre delen handler om holdninger. Her bruker jeg spørreundersøkelser til å studere hvordan nye lover og politiske reformer endrer hva folk mener. Ett eksempel er hvordan endringer i voldtektslovgivningen påvirker folks syn på seksuelt samtykke. På den måten kan vi forstå bedre hvordan politikk ikke bare regulerer samfunnet, men også former verdier og oppfatninger.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Med krig, demokratisk tilbakegang, politisk polarisering, klimaendringer og hurtig teknolgisk utvikling rundt oss, er det ikke vanskelig å finne spennende problemstillinger for samfunnsvitenskapen: Hvorfor blir vi mer politisk splittet – og hva kan få folk til å lytte mer til hverandre? Hvordan kan demokratiske institusjoner bevares i en tid med økende polarisering og autoritære politikere? Hva slags institusjoner og beslutningsprosesser kan fremme mer langsiktig og ansvarlig politikkutforming? Hvordan endrer nye medier og teknologi de unges evne til å lære og til å trives? Hvorfor faller fødselstallene så dramatisk i rike land – og hva sier det om nye kjønns- og generasjonsskiller?

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid vært nysgjerrig på politikk, og hadde egentlig tenkt til å jobbe aktivt med det. Men da jeg begynte å studere ble det fort åpenbart for meg at jeg egentlig var mer opptatt av å prøve å forstå politikken og finne ut av om den fungerer. Dermed ble det forskning.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Mye av min forskning gjør bruk av historiske data og spørreundersøkelser, og forsøker å finne eller lage eksperimenter som gjør at vi kan avdekke klare årsakssammenhenger, for eksempel mellom lovendringer og holdninger. I nært samarbeid med andre samfunnsforskere fra inn- og utland bruker jeg mesteparten av tiden på å utvikle forskningsdesign, samle inn data og analysere dem med statistiske verktøy.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Akademisk frihet og grunnforskning er under press. I flere land trekkes universitetes bevilgninger tilbake, forskere mister jobben og studenter kastes ut fordi myndighetene ikke liker det de forsker på.

Selv om forskningen står sterkere i Norge, er det likevel en tendens til økt styringsiver fra politiske myndigheter for hva det skal forskes på. Det blir mindre midler igjen til grunnforskning.

Dette rammer særlig unge forskere. Når grunnforskningen svekkes, mister de muligheten til å satse på en uavhengig forskerkarriere – og samfunnet mister evnen til å møte fremtidens utfordringer.

Derfor vil jeg jobbe for en forskningspolitikk som gir yngre forskere i Norge bedre rammer og tryggere stillinger, og som bidrar til akademisk frihet internasjonalt. Dette innebærer blant annet mer midler til grunnforskningsdoktorgrader og gjøre det enklere for yngre internasjonale forskere å få jobb i Norge.