Simen Ådnøy Ellingsen

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er fysiker og jobber innen fluidmekanikk – fysikken for væsker og gasser, hvor jeg forsker på hvordan bølger oppfører seg i forskjellige typer vannstrøm.

Bølger er fascinerende og vakre, men også viktige. Jeg har jobba en del med teori for bølger fra båter, når vannet under overflaten strømmer – da skjer det mye moro som en ikke skulle tro. 

Fremover håper jeg å forstå hvordan bølger er med på å blande vannmasser i det øvre sjiktet av havet. Alle hav- og klimamodeller er nødt til å modellere havoverflaten godt, for det er her atmosfæren og havet møtes. I dag bommer modellene på overflatetemperaturen i enkelte deler av havene, og en viktig grunn kan være at effekten av bølger ikke er skikkelig tatt med i modellene. Bølgene setter nemlig noen ganger igang store virvelbevegelser som dytter overflatevann ned i dypet. Siden det er nesten umulig å studere detaljene ute i havet, vil vi lage en skalamodell i en nybygget labb der vi etterligner strøm- og bølgeforholdene i det øvre hav. Jeg gleder meg skikkelig til vi får labeksperimentene opp å kjøre!

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Jeg holder på med litt forskjellige ting, men innenfor vannbølger er det tre fenomener som jeg synes er både spennende og lite forstått: brytende bølger, kjempebølger, og bølgers rolle i hav og klima.

Bølger som bryter når de når stranda er noe av det flotteste jeg kan tenke meg. Jeg kan se på dem i timevis! Men brytende bølger er også viktige for å skape turbulens som utveksler gasser som CO2 mellom hav og atmosfære. Bølgebrytning er utrolig komplekst, og det er egentlig relativt lite vi forstår skikkelig. 

Det hender av og til at det midt mellom ganske udramatiske bølger dukker opp én som er mye større enn de andre. Slike kjempebølger er naturligvis farlige og kan gjøre stor skade, og det er viktig å kunne forutse når det er økt fare for kjempebølger. Det finnes flere forklaringer på kjempebølger, men det er ikke enighet om hvilken som er viktigst. 

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Det var helt tilfeldig, egentlig. Jeg fikk ansvar for å undervise et emne på PhD-nivå og tenkte det ville være bra å ta inn litt stoff om bølger. Bølger bak skip er jo stilige, tenkte jeg, for alle har jo sett dem. Jeg tok også med temaet bølger oppå strømninger. Så slo det meg at kanskje man kunne kombinere de to, og det viste seg at ingen hadde gjort det før. Resultatene var overraskende og fikk en del oppmerksomhet. Snart fikk jeg forskningsmidler til å videreføre prosjektet, og siden det har jeg ikke sett meg tilbake. Bølger er jo helt fantastiske! Og det er mye lettere å forklare for min mormor hva jeg driver med enn da jeg skrev doktorgrad om kvantemekaniske fluktuasjoner i vakuum. 

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg har verdens beste jobb! I praksis jobber jeg som teoretiker mye med gammeldags penn og papir. På den måten kommer jeg fram til ligningene som trengs, og derfra er det en del programmering og dataregning for å se på konsekvensene. Men i det senere har gruppa mi også etablert en labb, og det å teste teorien i praksis synes jeg er fantastisk. Nå står jeg ikke i labben og fikler selv – det gjør PhD-studentene mine mye bedre enn jeg, men når resultatene kommer inn jobber vi sammen med å forstå hva de betyr. 

Kanskje omtrent 30% av tida mi går med til undervisning for tida. Det synes jeg også er gøy, særlig å undervise for andreårsstudentene. Så er det en god del administrativt arbeid som følger med en forskerhverdag, slik som komiteer, rapporter og forskningssøknader som må følges opp. Sånn er livet.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg liker godt å formidle fag og forskning, særlig til de som er yngre enn meg!  Å prøve å dele entusiasme og interesse er kanskje viktigste jeg kan bidra med! 

AYF har en viktig stemme i norsk forskningspolitikk, og her er det et par saker jeg synes er viktige. Den første gjelder overgangen til åpen publisering av vitenskapelige arbeider. Tradisjonelt har vitenskapelige artikler kun vært tilgjengelig for dem som betaler dyre abonnement, og det er et problem. Nå skjer det en storstilt omstilling til at all publisert forskning skal være tilgjengelig gratis. Dette er både viktig og riktig, men like viktig er det å sikre kvalitet og troverdighet, særlig når tiltroen til forskning i samfunnet er svekket. Måten departement og Forskningsråd gjør overgangen skremmer meg litt. Debatt og dialog er nødvendig, og her kan Akademiet virkelig bidra. 

En annen kampsak for meg er det at det ikke er greit for politikere og andre å ignorere forskningsresultater de ikke liker. Jeg tenker det må være lov å si tydelig at de som har brukt tiår på å bli eksperter på et felt, som regel vet mer om det enn de som ikke har det. Mange vet kanskje ikke at seriøs forskning ikke handler om å finne argumenter for sitt syn, men å forsøke alt en klarer å vise at en teori er feil. Teorier som overlever, er den beste forståelsen vi har så langt. Forskere tar noen ganger feil og er stadig uenige, men når nesten alle er enige, er det rett og slett ikke greit å bare hevde noe annet. Klima et et eksempel, vaksiner et annet.