Solveig Topstad Borgen
«I AYF ønsker jeg å jobbe for forutsigbare og godt planlagte ansettelsesperioder som gjør at vi får ut potensialet i unge forskere og karrieren de har foran seg»
Kort fortalt – hva forsker du på?
Jeg er sosiolog med en tverrfaglig samfunnsvitenskapelig utdanning fra Universitet i Oslo. I min forskning er målet å belyse og å forstå årsaker til, samt konsekvenser av, sosial ulikhet. Sosioøkonomisk ulikhet øker verden over – også i Norge – og ressurser fordeles stadig mer ulikt mellom mennesker og familier. Ulik fordeling av ressurser gjør at barn vokser opp med ulike forutsetninger for å lykkes i utdanning og arbeid, noe som igjen fører til at ulikhetsmønstrene går i arv over generasjoner.
Vi ser spesielt at sosial ulikhet følger etniske skillelinjer i samfunnet. Det er store forskjeller i de sosioøkonomiske ressursene som er tilgjengelig for barn med innvandrerbakgrunn sammenliknet med barn av norskfødte foreldre, og det er også systematiske forskjeller på tvers av opprinnelsesland. I min forskning er jeg opptatt av å undersøke hvorfor og hvordan disse forskjellene utvikler seg over generasjoner og livsfaser.
Jeg bruker store datasett og kvantitative metoder til å kartlegge og forstå sosial ulikhet. Ved å forstå årsakene til sosial ulikhet håper jeg også å kunne bidra til kunnskap om hva som kan gjøres for å oppnå et mer rettferdig samfunn.
Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?
Jeg syns at de mest spennende problemstillingene er de som stiller spørsmål ved etablerte sannheter. Noen ganger opplever vi at politikere, og folk generelt, har antagelser om hvordan ting henger sammen som viser seg å ikke stemme når vi analyserer de overordnede mønstrene. Et spesifikt eksempel er oppfatningen om at det å ha mange medelever med innvandrerbakgrunn er negativt for barns skoleprestasjoner; det viser seg faktisk å være stikk motsatt.
I min forskning har jeg et spesielt fokus på barn av innvandrere og deres livssjanser. Mange barn med innvandrerbakgrunn vokser opp i omgivelser og med forutsetninger som statistisk sett tilsier at det er vanskelig for dem å lykkes i utdanning og arbeidsmarked. Likevel får mange gode karakterer og viser høye ambisjoner. De viser et driv mot å lykkes som ikke stemmer overens med deres sosioøkonomiske forutsetninger. Dette drivet reiser mange spørsmål og problemstillinger innen mitt felt som jeg syns det er spennende å jobbe med. Ofte er vi sosiologer opptatt av å undersøke og forstå barrierene mennesker møter i samfunnet, men vi som forskere må også være nysgjerrige på hva som booster livssjanser og muligheter for å lykkes. Vi trenger å vite mer om disse boosterne, så disse kan underbygges og forsterkes.
Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?
Jeg har alltid vært personlig opptatt av ulikhet og urettferdighet i samfunnet. Jeg valgte opprinnelig å studere Internasjonale studier fordi det tar for seg global fattigdom og ulikhet, og jeg kom inn i statsvitenskap fra det perspektivet. Etter noen år i arbeidslivet etter studiene fikk jeg se utlysning av en stipendiatstilling i sosiologi på et prosjekt om årsaker til og konsekvenser av etnisk segregering, og jeg merket fort at å jobbe med sosial ulikhet med et sosiologisk perspektiv ville passe mitt personlige engasjement veldig godt. Den kvantitative innfallsvinkelen appellerte til meg – jeg opplever leten etter mekanismer og kausalsammenhenger for å øke vår forståelse for sosial ulikhet som svært givende. Jeg tror også resultatene vi kan presentere – som hviler på statistiske sammenhenger som vi finner i befolkningen – er svært verdifulle som grunnlag for politikkutforming.
Hvordan ser din forskerhverdag ut?
75 prosent av tiden min er dedikert til forskning, og den foregår stort sett på kontoret eller i møter med medforfattere og samarbeidspartnere. Selve forskningsarbeidet leder som regel til vitenskapelige publikasjoner og består av å holde seg oppdatert på relevant litteratur, tilrettelegge data, analysearbeid, skriving, omskriving, og enda litt omskriving. Ellers deltar jeg på møter og seminarer med forskningsgrupper jeg er en del av og deltar på utvalgte konferanser.
Utenom selve forskningen så har jeg undervisningsoppgaver og veiledning som en svært givende del av min stilling. I tillegg er jeg medlem av både instituttstyret ved sosiologi og samfunnsgeografi og universitetsstyret ved Universitetet i Oslo.
Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?
Unge forskere er ikke bare forskere underveis til en etablert forskerkarriere, men har også en viktig posisjon i samfunnet i kraft av å være nettopp unge forskere. Vi er en gruppe preget av nytenkning i forskning og gjennomslagskraft i formidling. Men for å kunne oppfylle vår rolle er vi avhengig av gode arbeidsforhold.
Mange unge forskere står i midlertidig stillinger over mange år og med stor usikkerhet knyttet til framtid og karriere. Forholdet mellom arbeidsgiver og midlertidig forskere er en slags symbiose der arbeidsgiver på den ene siden trekker på svært høy akademisk kompetanse uten å tilby en fast stilling, mens den ansatte på sin side oppnår kvalifikasjoner for videre karriere. Da er det viktig at denne kvalifiseringen faktisk har en sentral plass i ansettelsesperioden.
Jeg ønsker å jobbe for å fremme rutiner og praksis der midlertidig ansatte opplever godt planlagte ansettelsesperioder som sikrer kvalifisering. Gjennom mitt medlemskap i Akademiet for yngre forskere ønsker jeg å være en pådriver ovenfor både sentrale myndigheter og lokale institusjoner for å sikre forutsigbarhet og karriereutvikling for yngre forskere i midlertidig stillinger.