Thea Karoline Walstad Grindstad

Gjennom AYF vil ønsker jeg å sette søkelys på på hvordan vi kan skape bedre rammevilkår for unge forskere, med særlig fokus på likestilling og familieliv, samt et akademia med god ledelse, samarbeid og fellesskap i fokus.

 Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg er utdannet lege med doktorgrad i helsevitenskap, og forsker på hvordan ytre faktorer påvirker menneskets reproduktive helse. Ved hjelp av epidemiologiske metoder og store befolkningsbaserte helseregistre og -kohorter undersøker jeg sammenhenger mellom miljøeksponeringer og helsetilstander på befolkningsnivå. De siste årene har jeg særlig fokusert på hvordan hormonforstyrrende miljøkjemikalier påvirker vår evne til å unnfange barn. I min nåværende stilling ved Forsvarets helseregister studerer jeg helsen til Forsvarets personell. Fremover skal jeg blant annet undersøke hvordan eksponeringer i tjenesten påvirker fruktbarheten og reproduktiv helse over tid, samt hvordan kvinners helse fungerer i samspill med militær tjeneste. Målet er å bidra med kunnskap for bedre forebygging av helseproblemer, samt ivaretakelse av personellet.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Store deler av verden opplever fallende fødselstall, samtidig som stadig flere trenger assistert befruktning for å få barn. Å forstå hvorfor dette skjer, er etter min mening en av de mest spennende utfordringene innen dagens helseforskning. Utviklingen skyldes trolig et komplekst samspill mellom biologiske, miljømessige og psykososiale faktorer. Min forskning har særlig fokus på de biologiske og miljømessige aspektene, men nettopp samspillet mellom disse faktorene gjør feltet både utfordrende og fascinerende.

I dag introduseres nye kjemikalier kontinuerlig i hverdagsprodukter og miljøet, ofte raskere enn vi klarer å kartlegge helsekonsekvensene. Særlig interessant er kjemikalier som kan påvirke kroppens hormonsystem. Selv om vi har fått økt forståelse foat enkelte slike stoffer kan påvirke helse og fruktbarhet, vet vi fortsatt for lite om hvordan kombinasjonen av mange ulike eksponeringer påvirker kroppen over tid.

Forsvarets personell utgjør i denne sammenheng en interessant studiegruppe. De møter unike eksponeringer og krevende operative miljøer i sin tjeneste. Ved å blant annet analysere registerdata kan vi undersøke hvordan spesifikke tjenesteeksponeringer påvirker fruktbarhet og helse over tid. Jeg ser derfor på min forskning som et viktig bidrag til et større helhetsbilde i fertilitetsgåten.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Min interesse for forskning vokste frem gradvis gjennom medisinstudiet. Etter hvert kom erkjennelsen om at mer eller mindre alt av det vi lærer som medisinstudenter bygger på årevis med forskning, og at ny kunnskap stadig utfordrer etablerte sannheter og gir ny innsikt. Kombinert med en tilbøyelighet til å trives godt med systematisk og analytisk arbeid fant jeg etter hvert veien til medisinstudiet sin forskningslinje hvor man får lov til å delta på forskningsprosjekter parallelt med studiet. Dette gav mersmak. På doktorgraden forsket jeg blant annet på kjønnshormoner og deres betydning for sykdomsutvikling. Interessen for miljøeksponeringer og reproduktiv helse var en gradvis prosess som ble katalysert av økt fokus på hvordan ulike grupper kjemikalier kan påvirke hormonsystemet vårt. Dette åpnet for et forskningsfelt som både er samfunnsrelevant og fullt av ubesvarte spørsmål. Det som motiverer meg mest i dag, er at ny teknologi gir oss stadig bedre muligheter til å avdekke sammenhenger og årsaksforhold som tidligere var skjult. Følelsen av at det fortsatt er så mye vi ikke vet, gjør forskningen stadig mer spennende.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg avsluttet nylig en postdoktorperiode, der mye av hverdagen handlet om å etablere meg som en selvstendig forsker med et eget faglig fokus. Dette innebar å utvikle forskningsprosjekter, skrive søknader om forskningsmidler, delta på konferanser og kurs, samarbeide med kolleger og formidle forskningsresultater i ulike faglige fora.

Forskning er både lagarbeid og selvstendig arbeid. En stor del av tiden tilbringes foran PC-en, hvor jeg leser vitenskapelig litteratur, planlegger studier, analyserer store datasett og skriver forskningsartikler sammen med samarbeidspartnere. Samtidig er diskusjoner med kolleger ofte avgjørende for å utvikle nye ideer og løse utfordringer underveis.

I dag arbeider jeg som forsker ved Forsvarets helseregister. Arbeidshverdagen ligner på mye av det jeg gjorde som postdoktor, men jeg bruker også tid på å utvikle og kvalitetssikre helsedata i registeret i samarbeid med kolleger. I tillegg jobber jeg med å gjøre registeret til en verdifull ressurs for forskere som ønsker å studere helse, sykdom og forebygging blant forsvarspersonell og befolkningen generelt. Målet er å legge til rette for forskning som kan bidra til ny innsikt og bedre befolkningshelse.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Gjennom Akademiet for yngre forskere ønsker jeg først og fremst å arbeide for bedre rammevilkår og karriereutvikling for unge forskere. Jeg er særlig opptatt av likestilling og av hvordan vi kan redusere utfordringene som oppstår når de mest avgjørende årene i en forskerkarriere sammenfaller med perioden hvor mange stifter familie. Jeg ønsker å bidra til diskusjoner og tiltak som gjør det lettere å kombinere forskning og familieliv, både for kvinner og menn. Et spesifikt punkt som engasjerer veldig, er bedre tilrettelegging for forskningsopphold i utlandet for forskere med familie. Internasjonal erfaring er ofte viktig for akademisk karriereutvikling, men dagens ordninger er ikke alltid tilpasset forskere med omsorgsansvar.

Jeg ønsker også å sette søkelys på ferdigheter som ofte får for lite oppmerksomhet i forskerutdanningen, som teamarbeid og ledelse. Forskning er i stor grad et lagarbeid, men karriereveiene preges fortsatt ofte av individualisme og sterk konkurranse. Jeg tror at sterkere fokus på samarbeid og utvikling av ledelsekompetanse hos yngre forskere kan bidra både til bedre forskning og et bedre arbeidsmiljø.

AYF representerer en unik møteplass for å løfte disse temaene og utvikle løsninger i samarbeid med forskere fra ulike fagområder.