Thomas Gjesteland

Kort fortalt – hva forsker du på?

Jeg ønsker å finne ut hvordan vi bør undervise matematikk på universitetet. Matematikk er språket vi bruker når vi studerer naturfenomen. Det er språket som gjør at vi kan utvikle ny teknologi og språket som brukes når vi studerer økonomiske modeller. Mange fagfelt bruker matematikk. I dag har den teknologiske utviklingen kommet veldig langt. Vi kan lande romsonder på baksiden av månen basert på matematikk. Da er det nesten ironisk at vi opplever at 30-40% av studentene våre har problemer med å bestå grunnemner i matematikk.  Jeg ønsker å funne ut hvordan vi kan få flere studenter til å se gleden og nytten i matematikken.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

For få år siden argumenterte matematikklærere med at dette må du lære fordi det er ikke alltid sikkert du har en kalkulator i lommen. Nå har alle en kalkulator i lommen til enhver tid. Vi har ikke bare en kalkulator i lommen, vi har en avansert datamaskin med kamera i lommen. På denne finnes det Apper som kan skanne matte-oppgaver for så å gi hele løsningen. Dessuten er «Siri» bedre i hoderegning enn vi noen gang kommer til å bli. Hvordan skal vi forholde oss til slike verktøy og hvordan kan vi bruke dem til å bedre matematikkforståelsen er to spørsmål jeg synes er viktige.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Fra jeg var ganske liten var jeg veldig opptatt av, og nysgjerrig på naturfenomen. Det ble helt naturlig for meg å studere fysikk. Jeg tok min doktorgrad i romfysikk og i mange år har jeg forsket på lyn og gammastråling som oppstår i tordenskyer. Etterhvert begynte jeg også å undervise. Da fant jeg ut at jeg brenner for utdanning. Det å møte nysgjerrige studenter som stiller vanskelige spørsmål er et privilegium, og nå ønsker jeg å finne utav hvordan vi kan gjøre undervisningen best mulig.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Deler av min hverdag består av undervisning. Da underviser jeg ingeniørstudenter i matematikk og fysikk.  Da prøver jeg ut nye metoder og oppgaver som jeg gir til studentene. Jeg sitter i ledelsen i et matematikksenter som heter MatRIC. I MatRIC har vi som mål å forandre og forbedre matematikkundervisningen for ingeniører, økonomer, lærere og andre som bruker matematikk i sitt fag. Min jobb i MatRIC er å arrangere møter og konferanser og å legge til rette for forskningsprosjekter innen matematikkutdanning. 

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg ønsker å styrke båndene mellom forskning og undervisning. Jeg mener at det er viktig at studenter møter forskning tidlig i sitt studium. Jeg ønsker også å jobbe for tverrfaglighet mellom forskere. På universitetet er vi delt in etter fag og vi møter stort sett de som jobber i samme fagområdet. Jeg mener at det er nyttig for forskere å møtes på tvers av fagdisipliner og dele erfaringer. Jeg ønsker at AYF skal være en slik møteplass og jeg ønsker å jobbe for at slike møteplasser også finnes rundt på institusjonene. Jeg vil også jobbe for å bevare nysgjerrigheten. Den største gleden ved å være forsker er å kunne undre seg over ting for så å prøve å finne utav det en lurer på.