Tobias Otterbring

Kort fortalt – hva forsker du på?

Forskningen min dreier seg om sosial innflytelse, ikke-verbal kommunikasjon og evolusjonære aspekter som kan forklare folks forbrukerpreferanser. Eksempelvis undersøker jeg om, og i så fall på hvilken måte, menneskelige stereotyper relatert til kjønn, fysisk attraktivitet eller folks høyde og vekt påvirker forbrukernes kjøpsatferd. Dette for å undersøke hvilken rolle kroppslige eller kjønnsrelaterte stereotyper spiller for vår beslutningstaking. Slik kunnskap er viktig for å gjøre folk oppmerksomme på visse utbredte stereotyper i samfunnet og utvikle intervensjoner som reduserer den negative innflytelsen stereotyper kan ha.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Generelt er jeg fascinert av folks oppfatninger om seg selv som rasjonelle, når faktisk mye av menneskelig beslutningstaking er både overfladisk og tilsynelatende irrasjonell. De typiske temaene jeg studerer og finner interessante, belyser hvorfor folks preferanser, holdninger og atferd ofte påvirkes av aspekter som kan virke irrelevante for den spesifikke situasjonen, men som fortsatt spiller en fremtredende rolle i beslutningstaking. I en forbrukssammenheng kan disse aspektene knytte seg til ansattes fysiske utseende, men også deres kjønn og alder.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har alltid vært interessert i kommunikasjonsmåter som går utover det uttalte ordet, men som fortsatt påvirker oss. Av den grunn har ikke-verbal kommunikasjon gjennom tegn som smil, øyekontakt og fysisk utseende vært områder som har ligget meg nært. Mye av forskningen min prøver å anvende teorier om sosial innflytelse og slike ikke-verbale tegn til noe vi sannsynligvis alle kan forholde oss til, enten vi liker det eller ikke: shopping.

 Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Jeg har ganske varierte arbeidsdager, med oppgaver som spenner fra å utføre eksperimenter, distribuere spørreskjemaer og gjøre statistiske analyser av innsamlet data til å samarbeide i store, tverrkulturelle forskningsprosjekter med forskere fra hele verden eller kjøre feltstudier i dagligvarebutikker, banker og hoteller. Mye av tiden min er dedikert til å skrive akademiske artikler og formidle forskningsresultater på forskjellige måter. Jeg håper å forsterke det sistnevnte i løpet av årene i Akademiet for yngre forskere.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Bortsett fra et generelt søkelys på måter å forbedre og intensivere forskningsformidling til allmennheten, ønsker jeg å jobbe for en bredere debatt om hva akademisk frihet egentlig er – eller burde være – og hvilke problemer, men også muligheter for læring og kunnskapsutveksling som oppstår når mennesker med diametralt motsatte meninger får lov til å ytre sine respektive standpunkter uten fare for å bli ekskludert. Dermed håper jeg å kunne sette akademisk frihet mer på dagsorden i løpet av min tid i Akademiet for yngre forskere.