Torbjørg V.S. Jevnaker

«Gjennom AYF håper jeg å bidra til at flere yngre forskere får sjansen til å søke om forskningsmidler. I dag må nydisputerte forskere vente i to år før de engang får søke Forskningsrådet om midler spesifikt satt av til unge talenter, og enda lengre for andre utlysninger».

Kort fortalt – hva forsker du på?

Hvor går veien fra problem til politikk, og hva skjer etterpå? Jeg forsker på hvordan EUs energi- og klimapolitikk utformes og forhandles. Her er det mange konfliktlinjer og aktører i spill, attpåtil på europeisk nivå og med koblinger på tvers av ulike politikkområder. EUs mål om å kutte utslippene av klimagasser driver utviklingen av energi- og klimapolitikken, og er en viktig årsak til at EU jobber for en renere energiforsyning – selv i møte med energikrisen.

Det holder ikke å vedta politikk – den må også iverksettes. Her kan mye skje, der omkamper og spikring av detaljer kan få stor påvirkning for hvordan politikken virker i praksis. EU har historisk sett manglet makt og ressurser til å iverksette, og har overlatt dette til medlemslandene. Den sterke fremveksten av EU-byråer de siste tjue årene, som EUs energibyrå ACER, endrer dette bildet noe. EU-byråer er direktorater på EU-nivå med relativt begrenset myndighet, som jobber med å iverksette EU-politikk sammen med nasjonale direktorater og tilsyn. Mye av dette er informasjons- og erfaringsutveksling, men i noen tilfeller kan de fatte bindende vedtak. Dermed er det nå mer samarbeid mellom land i Europa om å iverksette felles politikk – også knyttet til energi og klima.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Hvordan kan vi få til energiomstillingen på en fornuftig og legitim måte? Dette spørsmålet trekker med seg utrolig mange problemstillinger som vi kan forske på. Alt fra hvordan ulike land – hver for seg eller sammen (som i EU) – planlegger for å omstille økonomi og samfunn, til hvilke virkemidler vi kan ta ibruk, hvordan politikk på ulike områder kan kobles sammen, og hvordan forvaltningen er organisert for å iverksette alt dette. Disse politikkområdene bærer fortsatt preg av ganske tekniske diskusjoner (som jeg personlig synes er utrolig spennende), men det er viktig at politikkutviklingen ses i lys av de bredere politiske målene for hva slags samfunn, arbeidsliv og næringsliv vi ønsker oss fremover. Her er det behov og plass for mye spennende forskning.

Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg er en nysgjerrig person, og jeg liker å grave meg ned for å finne ut av hvordan ting fungerer. Som praktikant ved den norske ambassaden i Berlin og via sommerjobb hos Statnett fikk jeg øynene opp for kombinasjonen EU og energipolitikk,og spesielt de politiske dragkampene rundt strømmarkedet. Siden har jeg ikke sett meg tilbake. Ved Fridtjof Nansens Institutt har jeg også fått bryne meg på ulike deler av EUs klimapolitikk. Over tid har europeiske klimaambisjoner blitt viktigere og viktigere for energipolitikken, selv i en tid der energisikkerheten står på spill. Et stabilt klima og en stabil energiforsyning er helt grunnleggende for både samfunn og økonomi. Dette får vi ikke til uten at politikken spiller på lag, og dermed er det utrolig viktig å forstå hvordan politikken utvikles, enda så teknisk og vanskelig det kan se ut fra utsiden.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Som regel sitter jeg med snuta i pc-en. Jeg er utrolig glad for å ha eget kontor ettersom forskning krever en solid dose konsentrasjonsarbeid. Samtidig foregår mye av arbeidet sammen med andre forskere, spesielt nå som jeg er ferdig med doktorgraden. Dermed blir det variasjon mellom å planlegge og diskutere arbeid i fellesskap, og i stor grad selvstendig utføring. Mitt arbeid er i hovedsak basert på analyse av dokumenter og intervjuer. Sistnevnte brakte meg mer ut i verden tidligere, for nå går mange intervjuer som videomøter. Jeg har også mye kontakt med forskere ved andre institutsjoner og i andre land, og prosjektmøter skjer nå like mye i fysiske som i virtuelle møterom. I tillegg deltar jeg ofte på møter med ulike folk i forvaltning, politikk, interessegrupper, selskaper og sivilsamfunn, der jeg formidler forskningen min. Jeg trives med å delta på ulike seminarer knyttet til de politikkområdene jeg forsker på, ettersom dette er en glimrende anledning til å følge med på hvilke problemstillinger som diskuteres i bransjen.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg ønsket å bli med i AYF fordi det er en god arena for å engasjere seg i rammebetingelsene for yngre forskere. Jeg ser frem til å lære mer om erfaringene til andre yngre forskere, også i andre fagdisipliner enn min egen. Mitt inntrykk er at vi jevnt over kan bli bedre på karriereplanlegging i akademia. Dette er viktig for å gi bedre forutsigbarhet og mestringsfølelse, uavhengig om videre karrierevei går ut av akademia eller lengre inn. Gjennom AYF håper jeg å kunne bidra til at flere yngre forskere får sjansen til å vise seg frem og til å utvikle ulike ferdigheter – fra forskningsformidling til det å utarbeide nye forskningsprosjekter. Det er dessuten svært viktig at vi har et godt støtteapparat rundt yngre forskere som formidler om temaer der samfunnsdebatten er særlig stormfull.

Hvis alle sektorer skal bidra til å redusere klimautslippene omfatter dette selvfølgelig også akademia. I tillegg har akademia en særrolle i å bidra med kunnskap på hvordan vi kan få til omstillingen på en god måte. Jeg er nysgjerrig på å lære mer om diskusjonene i akademia rundt dette, og anser AYF som en glimrende arena for slike samtaler fordi så mange fagfelt er representert her.