Sommersamlingen 2026
I regnet, i ly av BI Nydalen i Oslo, kom AYF sine medlemmer sammen for et svært innholdsrikt og tankevekkende program i forbindelse med Sommersamlingen 2026. Og selv om morgenbadet i Akerselva som skulle vekke oss opp til sommerstevnet måtte avlyses, gjorde kaffe og bakst god nok sus i forkant av den varme velkomsten våre ledere Marte Haaland og Erik Dietrichs sto for klokken 10:15.
Etter at avtroppende rektor ved BI, Karen Spens, så hadde loset oss inn med noen velvalgte ord var det klart for første del av programmet.
Fabian Nøst Harang og Samia Touileb introduserte den høyst betimelige problemstillingen som skulle prege brorparten av samlingen: «Hva gjør KI med forskerrollen?» Til samtalen hadde Fabian og Samia invitert Lilja Øverlid, Leonora Onarheim Bergsjø, Andreas Kostøl, Tellef Solbakk Raabe og Alex Moltzau. Hver presenterte de sitt arbeid og sine perspektiver på KI i forhold til forskning og forskningsetikk, og noen kritiske spørsmål ble stilt, som: hvem tjener på vår bruk av kommersiell KI? Hvor går dataene vi mater algoritmene med og hva brukes de til? Og kan man egentlig «bruke KI» på en måte som ikke bare bygger bedre kunnskap, men en bedre fremtid mer generelt? Hvordan ser ansvarlig bruk av KI ut, og er dette i det hele tatt mulig når den KI-tjenesten som yter best er den utviklet og fasilitert av gjerne private, «lukkede» selskaper?
Det skulle senere på dagen, ved gjennomgangen av en digital spørreundersøkelse (hvor resultatene var presentert ved hjelp av KI), vise seg at det med god margin var flere urolige skeptikere enn ukritiske KI-optimister blant AYFerne i salen, så det falt muligens i god jord hos Morten Skogmus at noen av panelistene tok til orde for redelig og kritisk forvaltning av KI, og opplyste om at Norge, som noen undersøkelser indikerer at er i toppen av KI-bruk i Europa, i nyere tid har inngått flere internasjonale avtaler som gjenspeiler en kritisk og etisk tilnærming til den radige KI-utviklingen. Spesielt viktig er dette fordi ikke engang de som står for denne utviklingen, fikk vi høre fra panelet, fullt og helt forstår hvordan KI fungerer, hva det er og kan være. Likevel var det flere stemmer i salen, under spørsmålsrunden, som påpekte det fundamentalt uetiske ved KI-eksplosjonen, og da særlig der den bare utvider det allerede voldsomme gapet mellom «det globale nord og det globale sør». Å ta dette problemet seriøst, derimot, er tilsynelatende tilnærmet umulig om man vil være med i KI-kappløpet.
Det var til syvende og sist, for å returnere til utgangspunktet, også i panelet hovedsakelig enighet om at KI som det ser ut i dag truer forskeren slik vi kjenner hen. Språkmodellen, slik den nå ser ut, styrt som den er av det falmende demokratiet-blitt-tek-oligarkiet USA, truer i tillegg språk, inkludert det norske språket, lokal kultur og privatliv, og ikke minst er prislappene KI-selskapene hittil har klistret på sine produkter bare nødt til snart å tilføyes en null eller to om selskapene skal tjene penger. Som de jo skal.
I tillegg ruver spørsmålet om kunnskap høyt. Hva er kunnskap i informasjonens tidsalder? Hva er det som skapes, eller genereres, når mennesker, inkludert forskeren, «sparrer» med en språkmodell i å finne svar på gode spørsmål? Og hva skjer når modellen besvarer spørsmål intet menneske før har funnet svaret på, tross utallige forsøk? Hva gjør man med denne informasjonen og hvem (eller hva) krediteres som dens opphav? Hvor kommer den fra og hva skal vi med den? Leonora Bergsjø stilte det slik avslutningsvis: Hva er vitsen med kunnskap som ikke har gått gjennom et hjerte? For det er jo sant at vi mater algoritmen, men hva er det egentlig den spiser ?
Lunsjen fulgte panelet, og etter lunsj fulgte spørsmålet oss videre, det om fremtiden, KI og forskeren. Vi delte oss inn i grupper og diskuterte ulike forestilte fremtidsscenarier hvor forskerens hverdag var gjennomsyret av KI: både det gode, det dårlige, og det potensielt «stygge» ved en slik hverdag.
Så, nå, da 2026 var cirka halvveis over, var det også på tide for AYF å legge en strategi for perioden 2027-31. Et utkast har allerede tatt form og det ble mot slutten av dagen vår på BI avholdt en innspillsrunde for strategidokumentet. Det jobbes videre med denne etter mange gode idéer fram mot neste styremøte. For oss bar det denne dagen derimot frem mot middag, og vi bevegde oss flokkvis til Tøyen fra Nydalen for en nydelig utsikt og utsøkt middag i toppetasjen på NIFU. Her ventet aperitiff, vin, øl og eplemost, flotte taler og gaver, og ikke minst gode samtaler. Spesielt bemerkelsesverdig var kanskje de fine, til og med rørende ordene Marte, Erik og Lotte utvekslet i anledning sistnevntes avskjed fra sekretariatet. Takk for nå, Lotte, og for alt godt arbeid, synlig og usynlig!