Når krigstrusselen former universitetene 

  AYF på nordisk-baltisk møte i Riga 2026

Kort tid etter at Latvia ble rammet av en droneeksplosjon i mai, besøkte Akademiet for yngre forskere Riga, der de fikk et nært møte med hvordan krigstrusselen former forskning og utdanning i Baltikum. I Norge må studenter ta exphil og ansatte må gjennomføre HMS-kurs. I Latvia diskuteres det om dronepilotkurs bør bli en del av universitetsgradene.  

-Det var sterkt å høre om hvordan dagens trusselbilde preger forskning og utdanning, forteller nestleder i Akademiet for yngre forskere (AYF), Erik Sveberg Dietrichs. 

Kort tid etter at Latvia ble rammet av en droneeksplosjon i mai, dro en gruppe medlemmer i Akademiet for yngre forskere til landets hovedstad, Riga, for å delta på samling med de baltiske og nordisk akademiene. Der diskuterte de trusselsituasjon som Latvia og andre europeiske nasjoner lever med, og hvordan dette preger kunnskapssektoren i landet hvor de vurderer å gjøre dronepilotkurs til en del av universitetsgradene. 

-Hvor mye valg har du egentlig om deltagelse i totalforsvar av landet når du kjenner trusselen så sterkt på kroppen? Det sier AYF-medlem, Inga Angelica Frøland Steindal. Hun forteller at det gjorde inntrykk å høre rektoren og professor på University of Latvia, Gundars Bērziņš, snakke om de plutselige og vanskelig spørsmålene de baltiske utdanningsinstitusjonene står overfor med en aggressor i øst.  

– I Norge har vi exphil og HMS-kurs, i Latvia vurderer de å gjøre dronepilotkurs til en del av universitetsgradene, forteller hun.  

Årets nordisk-baltiske møte handlet om motstandsdyktighet og akademisk frihet. AYFs medlemmer, Erik Sveberg Dietrichs, Guro Nore Fløgstad, Melina Antonia Buns og Inga Angelica Frøland Steindal, deltok på møtet og forteller at de baltiske landene hadde andre utfordringer og perspektiver på dette enn deres nordiske naboer.  

-De lever med denne virkeligheten tett på seg, og på en annen måte enn det vi gjør i Norge, sier nestleder Dietrichs. Han forteller at de i Latvia også har studiepoeng-givende beredskapskurs for alle studenter. 

 

 

Krigsvirkeligheten kommer tettere på 

Uka før AYF-medlemmene var i Latvia, gikk den latviske regjeringen av på grunn av droneeksplosjoner på latvisk jord. Da AYF-medlemmene kom hjem, våknet de til nyheter om droneobservasjoner i Finland og deretter meldinger om at flyalarmen gikk i Vilnius i Litauen fordi en drone fløy inn fra Latvia, som igjen har gjort nye droneobservasjoner.  

-Det var tankevekkende og gjorde inntrykk å komme hjem fra dette i møtet, for så å våkne til stadig nye hendelser på nye steder, først i Finland, deretter i både Latvia, Estland og Litauen. Det viser at dette er helt reelle problemstillinger, også her til lands, sier nestleder Dietrichs. 

Forskningsberedskap stod generelt i fokus under møtet, der også AYFs nestleder bidro med et innlegg om sin forskning på hypotermi, og hvordan kulde og eksponering for et tøft klima kan bli en stor sikkerhetsrisiko for befolkningen under konflikt 

 

 

Akademisk frihet under press i krisetider 

Delegasjonen fikk også høre fra forsker og høyesterettsdommer Sanita Osipova om akademisk frihet og hvordan lovverk kan både brukes til å ødelegge og ivareta denne. Hun minnet om at tap av akademisk frihet er en sakte prosess.  

AYF-medlem Guro Nore Fløgstad er en engasjert stemme i debatten om akademisk frihet. Hun deltok i en panelsamtale om temaet sammen med representanter fra Latvia og de unge akademiene i Sverige og Danmark. 

Forskerne diskuterte hva som står på spill i de ulike landene, og hvilke tiltak som kan hindre at den akademiske friheten svekkes, også i land der forholdene foreløpig er gode. Et gjennomgående tema var behovet for bedre finansiering av grunnforskning og for flere ikke-tematiske utlysninger. 

– Tett kontakt med internasjonale akademier, ikke minst i Baltikum, er viktig for AYF og har spesielt stor betydning akkurat nå, sier Fløgstad. 

Hun understreker at den geopolitiske situasjonen i Latvia og de øvrige baltiske landene preger diskusjonen om akademisk frihet i regionen. 

– I en tid med økt fokus på beredskap, også innen forskningen, gir slike samtaler et viktig perspektiv, sier hun.