Statsbudsjett 2027: Bare én av fire unge forskere anbefaler forskerkarrieren: – Norge trenger et forskningsløft, ikke realnedgang

Del dette:

X (Twitter) Facebook Pinterest LinkedIn Email Reddit

Bare rundt én av fire unge forskere vil anbefale andre å velge en forskerkarriere. Samtidig foreslår regjeringen et statsbudsjett der de samlede bevilgningene til forskning og utvikling går ned med 1,1 prosent i realverdi. Akademiet for yngre forskere (AYF) etterlyser større ambisjoner for norsk forskning og bedre rammevilkår for unge forskere.

7.oktober ble forslag til statbudsjett lagt frem. Regjeringen foreslår 51,5 milliarder kroner til forskning og utvikling i 2027 i forslaget Det er en nominell økning på om lag 1,2 milliarder kroner, men tilsvarer en realnedgang på 1,1 prosent. Regjeringen viser til at realnedgangen i hovedsak skyldes tekniske endringer i budsjettet, blant annet lavere bevilgningsbehov til byggeprosjekter.

– Norge står overfor store omstillinger, og vi lever i en mer uforutsigbar verden. Da trenger vi en større satsing på forskning, ikke nok et år med realnedgang. Det er forståelig at regjeringen prioriterer enkelte forskningsområder, men målrettede satsinger må ikke gå på bekostning av den frie og nysgjerrighetsdrevne forskningen. Vi trenger også forskning som kan ruste oss for utfordringer vi ennå ikke kjenner, sier Erik Sveberg Dietrichs, nestleder i Akademiet for yngre forskere.

Må gjøre forskerkarrieren mer attraktiv

AYF og Forskerforbundets ferske rapport om unge forskeres arbeidsvilkår viser at bare 27 prosent av forskerne under 40 år vil anbefale unge å velge en forskerkarriere. Blant midlertidig ansatte er andelen så lav som 20 prosent. Rapporten peker samtidig på usikkerhet om finansiering og framtidige jobbmuligheter som en viktig utfordring.

– Skal Norge lykkes med den omstillingen vi står foran, må vi klare å rekruttere og beholde dyktige forskere. Det krever attraktive og mer forutsigbare karriereveier, men også langsiktig finansiering, sterke fagmiljøer og reelle muligheter for yngre forskere til å utvikle egne ideer, sier Dietrichs.

Draghi-rapporten peker blant annet på behovet for å lukke Europas innovasjonsgap og styrke investeringene i forskning og innovasjon for å møte økt global konkurranse og behovet for omstilling. Kunnskapsalliansen, som AYF er en del av, har tilsvarende etterlyst et langsiktig kunnskapsløft og økte offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP innen 2030.

Tre grep for et forskningsløft

AYF mener Stortingets behandling av statsbudsjettet bør bidra til å:

snu realnedgangen og legge en langsiktig plan for å øke offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP innen 2030

styrke fri og forskerinitiert forskning ved å øke prosjektmidlene som gir forskere mulighet til å utvikle nye ideer

gi universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter sterkere og mer langsiktige rammer, slik at de kan bygge sterke fagmiljøer og tilby mer forutsigbare karriereveier.

– Vi trenger mer enn enkeltstående satsinger. Vi trenger langsiktige rammer som gir institusjonene mulighet til å bygge sterke fagmiljøer, og forskerne rom til å utvikle nye ideer. Stortinget bør bruke budsjettbehandlingen til å styrke den frie forskningen og Norges kunnskapsberedskap, avslutter Dietrichs.