På et møte initiert av Det tyske unge akademiet (Die Junge Akademie) samlet 24 akademikere fra 18 land seg for å reflektere over hvordan språk former forskning og formidling.

Original statement in english below. 

FRANKFURT AM MAIN, TYSKLAND — Fra 2. til 4. september samlet 24 akademikere fra 18 land og seks kontinenter seg ved Goethe-universitetet i Frankfurt for å diskutere språks rolle i akademia. Selv om diskusjonene i stor grad ble ført på engelsk, brakte deltakerne med seg sin egen språklige bakgrunn inn i samtalen. De var medlemmer av de unge akademiene i Belgia (nederlandsk), Colombia (spansk), Finland (finsk), Tyskland (tysk), Ungarn (ungarsk), India (assamesisk, panjabi), Indonesia (indonesisk), Kenya (kimeru), Litauen (litauisk), Nepal (nepalsk), Nigeria (yoruba), Norge (norsk), Palestina (arabisk), Sudan (arabisk) og Sveits (fransk, tysk), samt Det globale unge akademiet (Global Young Academy) (polsk, rumensk).

Akademikere arbeider med språk hver dag, men mulighetene for eksplisitt å reflektere over hvordan språk former deltakelse, tilgang og forskningskvalitet, er sjeldne. Møtet skapte et rom for slik refleksjon, og anerkjente både muligheter og utfordringer.

Møtet, som ble initiert av medlemmer av arbeidsgruppen «Språk» i Det tyske unge akademiet (Die Junge Akademie), fokuserte på språk både som en sentral del av akademisk mangfold og som en mulig kilde til ekskludering. Diskusjonene utforsket språkets rolle i vitenskapsformidling, faglig suksess og arbeidsforhold, maktfordelingen innad i akademia, nasjonale og regionale interesser, samt de raskt endrede implikasjonene store språkmodeller medfører.

Akademisk arbeid er i økende grad avhengig av engelsk, noe som gir betydelige fordeler, men også store utfordringer. Et globalt fellesspråk (lingua franca) legger til rette for internasjonal utveksling og samarbeid. Likevel kan avhengigheten av ett enkelt språk også skape barrierer for deltakelse og begrense tilgangen til forskning, både utenfor akademia og i ikke-engelsktalende samfunn.

For å komme nærmere idealet om «glokal» forskning – globalt delt og lokalt tilgjengelig – må akademikere, akademiske institusjoner og beslutningstakere behandle språkvalg som en integrert del av forskningspraksisen. Møtet ble avsluttet med en felles forpliktelse om å fortsette diskusjonen i deltakernes institusjoner, fagfelt og bredere akademiske miljøer.

Norske deltakere og AYFs språkpolitikk 

På møtet deltok Ragnhild Irene Jacobsen og Guro Nore Fløgstad fra Akademiet for yngre forskere. Uttalelsen er oversatt til norsk av Jacobsen og Fløgstad.

AYF har tidligere arbeidet med språk og i 2023 lanserte vi vår egen politikk om språk og språkbruk i akademia.

AYFs representanter i Ragnhild I. Jacobsen (t.v.) og Guro Nore Fløgstad.

Original english statement

Communication: The language(s) of academia

At a meeting initiated by Die Junge Akademie (German Young Academy), 24 academics from 18 countries came together to reflect on how languages shape academic research and its dissemination.

FRANKFURT AM MAIN, GERMANY — From 2 to 4 September, 24 academics based in 18 countries across six continents came together at Goethe University in Frankfurt to discuss the role of language in academia. While the discussions were conducted largely in English, the participants brought their own linguistic backgrounds to the exchange. They were members of the young academies of Belgium (Dutch), Colombia (Spanish), Finland (Finnish), Germany (German), Hungary (Hungarian), India (Assamese, Punjabi), Indonesia (Indonesian), Kenya (Kimeru), Lithuania (Lithuanian), Nepal (Nepali), Nigeria (Yoruba), Norway (Norwegian), Palestine (Arabic), Sudan (Arabic) and Switzerland (French, German), as well as the Global Young Academy (Polish, Romanian).

Academics work with language every day, yet opportunities to reflect explicitly on how language shapes participation, access, and the quality and reach of their research are rare. The meeting created a space for such reflection, recognising both opportunities and challenges.

Initiated by members of Die Junge Akademie’s “Language” working group, the meeting focused on language as both a core element of academic diversity and a potential source of exclusion. Discussions explored the role of language in science communication, professional success and working conditions, the distribution of power within academia, national and regional interests, and the rapidly changing implications of large language models.

Academic work increasingly relies on English, bringing substantial advantages but also significant challenges. A global lingua franca facilitates international exchange and collaboration. Yet reliance on a single language can also create barriers to participation and limit access to research, both outside academia and among non-English-speaking communities.

To come closer to the ideal of “glocal” research—globally shared yet locally accessible—academics, academic institutions and policymakers need to treat language choices as an integral part of research practice. The meeting concluded with a shared commitment to carry this discussion into the participants’ institutions, disciplines and wider academic communities.