Status: Alumni

Jan Magnus Aronsen

Hva forsker du på?

Jeg forsker på hjertesykommer og  prøver å utvikle nye typer hjertemedisiner som kan forbedre prognosen for hjertepasienter i framtiden. Kronisk hjertesykdom i dag er blant de vanligste årsakene til død i Norge, og har selv med den beste behandling i mange tilfeller dårligere prognose enn kreftsykdom. Min forskning fokuserer på forstå i detalj hvordan ulike sykdommer som hjerteinfarkt, klaffesykdommer og høyt blodtrykk gradvis nedsetter hjertets evne til å pumpe blod, og deretter bruke denne kunnskapen til å utvikle neste generasjon legemidler mot hjertesykdom. Målet vårt er å utvikle legemidler som beskytter hjertet bedre mot sykdom enn de legemidlene som finnes i dag, slik at hjertepasienter i framtiden kan få bedre prognose og mindre plager i hverdagen.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Legemidler som brukes i dag virker gir ofte plagsomme bivirkninger, og er samtidig ikke kraftige nok til å helbrede hjertesykdom. I teorien vil det være mulig å utvikle målrettet, helbredende behandling av hjertesykdom, men dette har av ulike årsaker ikke vært mulig til nå. Flere nylige forskningsgjennombrudd, blant annet i moderne genteknologi og avanserte bildeteknikker, gjør at vi nå kan få helt ny innsikt i hvordan sykdom skader hjertet over tid.

Denne kunnskapen gir oss nye, spennende muligheter i vår forskning som blant annet har gjort at vi kan utvikle tidlige legemidler som virker direkte motivirker ulike sykdomsprosesser i hjertet. Dermed vil det i teorien være mulig å utvikle «skreddersydde» legemidler som kan helbrede hjertesykdom i framtiden. Dette vil kreve en kombinasjon av nyskapende basalforskning og anvendt forskning på høyt nivå for å lykkes, og å få lov til å jobbe med disse problemstillingene i og sammen med ledende forskningsmiljøer i Norge og utlandet er svært spennende og inspirerende.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Bildeundersøkelser som ultralyd og MR i kombinasjon med ulike hjertekirurgiske teknikker utgjør en viktig del av min forskningshverdag. Samtidig bruker vi mye tid på laboratoriet hvor vi utfører biofysiske og molekylærbiologiske eksperimenter for å studere i detalj hvordan hjertemuskulaturen skades av sykdom. Denne kunnskapen bruker vi til å utvikle potensielle fremtidige legemidler, før vi gjør omfattende testing av hvordan disse fungerer. Forskningsprosjektene våre krever omfattende samarbeid i ulike grupper, og gjør at jeg får jobbe sammen med og lære av mange dyktige forskere og samarbeidspartnere med ulike fagbakgrunner. Hverdagen består videre i å analysere og diskutere resultatene våre, for deretter å formidle resultatene vi oppnår i ulike fora. I tillegg underviser  jeg studenter i ulike fag som medisin og ernæring.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Jeg har vært opptatt av naturvitenskap siden jeg begynte på skolen. Jeg likte spesielt fysikk og biologi, og da jeg begynte å studere medisin synes jeg koblingen mellom elektrisk aktivitet og mekanisk pumpefunksjon i hjertet var ekstra spennende. Jeg oppsøkte derfor et ledende hjerteforskningsmiljø ved Ullevål sykehus som forsket på nettopp disse sammenhengene, og jeg fikk muligheten til å begynne her som studentstipendiat allerede tidlig i studiene. Som student og senere stipendiat fikk jeg jobbet med en rekke spennende forskningsprosjekter og dyktige forskere som har vært til stor inspirasjon, og fått muligheten å gå videre i dybden av og  utvikle de feltene jeg har synes har vært mest spennende og nyttige. Den nære koblingen mellom grunnforskning og muligheter for framtidig nytteverdig hos hjertepasienter har vært en viktig motivasjonsfaktor.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Jeg vil gjennom Akademiet for yngre forskere særlig jobbe med tre forskningspolitiske felter: 1) Å tilrettelegge for å at framtidig forskning i Norge bidrar til forskningrsresultater på beste internasjonale nivå i utvalgte felter. 2) Bidra til at forskningsmiljøer og industri kobles sammen, slik at sentrale forskningsresultater kan omsettes til samfunnsnytte på ulike arenaer. 3) Nyskapende forskningsformidling og undervisning i høyere utdanning, hvor blant annet moderne e-læringsverktøy og sosiale medier i større grad kan bli brukt til å gi økt studiekvalitet i høyere utdanning og bred forskningsformidling.

Monica Aas

Hva forsker du på?

Jeg forsker på risikofaktorer ved alvorlig psykisk lidelse og er spesielt interessert hvordan traumatiske hendelser tidlig i livet påvirker oss. Vi er alle født med ulik grad av sårbarhet for å utvikle en alvorlig psykisk lidelse. Ved å vokse opp i et miljø med mye stress øker risikoen for å utvikle psykotiske lidelser. Psykotiske lidelser kan deles i to grupper, et schizofrenispektrum og et bipolarspektrum. Spesielt pasienter med schizofrenispektrumdiagnose er særlig rammet av forstyrrelser i tenkning og i sanseopplevelser som vrangforestillinger (oppfatninger som ikke stemmer overens med virkeligheten) og hallusinasjoner (oppleve ting som ikke er reelle). Bipolar sykdom er kjennetegnet av oppstemthet (mani- eller hypomani) og nedstemthet (depresjon). Pasienter med en alvorlig bipolar lidelse kan ha psykotiske symptomer slik som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Jeg forsker på hvordan genetisk sårbarhet i samspill med tidlig traumatisering påvirker utvikling av psykotiske lidelser.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

Mentale lidelser som schizofreni og bipolar lidelse er av Verdens helseorganisasjon (WHO) rangert som noen av verdens mest krevende sykdomsbyrder. På tross av dette er det fortsatt mye vi ikke vet om mekanismene bak disse lidelsene. Å identifisere mekanismer bak disse lidelsene kan på sikt gi bedre behandling. Forskning innen disse områdene er derfor et viktig nasjonalt prioritert området. De mest spennende problemstillingene innen mitt felt er samhandlingen mellom genetisk sårbarhet og miljørisikofaktorer. Kan vi predikere hvem som er mer sårbare for å utvikle en alvorlig psykisk lidelse, og hvis så, kan vi stoppe utviklingen?

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Min forskningshverdag er ganske allsidig. Jeg  jobber til  daglig  i et tverrfaglige samarbeid med  leger, psykiatere, nevrovitere, biologer, sykepleiere, statikere og psykologer. Tverrfaglig samarbeid er både spennende og berikende. Ved komplekse problemstillinger som mentale lidelser mener jeg et tverrfaglig samarbeid er særdeles viktig. I tverrfaglige team lærer vi av hverandre og skaper synergi.

Jeg bruker mye tid på statistikk, skriving av artikler og opplæring av nye stipendiater, spesielt ved kliniske måleenheter som diagnostikk og symptommål. Jeg veileder fortiden en PhD- student og en masterstudent, samt har akkurat hatt besøk av en psykologistudent fra Glasgow University i 2-3 månder. Ellers reiser jeg en del med jobben og presenterer forsknigsresulater på nasjonale og internasjonale konferanser.

Hvordan ble du interessert i ditt forskningfelt?

Forskning er noe som alltid har interessert meg. Som person er jeg veldig nysgjerrig og stiller spørsmål med det meste. Min interesse for hvordan hjernen virker har vel vokst frem over tid. Da jeg kom inn i feltet forstod jeg hvor mange spørsmål som fortsatt var uløst. Dette pirret min nysgjerrighet.

Det var vel særlig arbeidet til Charles B. Nemeroff og Carmine Pariante som virkelig vekket min interesse for forskning på stress: hvordan stress og hjernen påvirker hverandre, hvor sårbare vi kan være og hvor forskjellige vi kan være. Dyktigheten til disse forskerne inspirerte meg til å fortsette i samme spor. Andre forskere som har inspirert meg er Elaine Walker og stress sårbarhetsmodellen i psykose – særlig artikkelen hennes fra 1997 «Schizophrenia: a neural diathesis-stress model». I 2014 var jeg så heldig å være del av et symposium med henne i Montreal, Canada. Å presentere data sammen med henne og diskutere ideer var et stort øyeblikk. En annen viktig forsker som har inspirert meg er Bruno Etain fra Paris. Vi har diskutert mye sammenhenger mellom tidlig traumatisering og kliniske symptomer ved bipolar lidelse og jeg har lært mye av han. Nå skal vi forhåpentligvis snart i gang med å se på tidlig stress og aldring! Jeg vil også trekke frem den inspirerende forskningsgruppen jeg er del av i Oslo, nemlig Norment Kg Jebsen senter for psykoseforskning ledet av Ole A. Andreassen og Ingrid Melle. Jeg har lært mye av å jobbe med Ole og Ingrid. Sist men ikke minst vil jeg nevnte Sir Robin Murray som jeg var så heldig å jobbe med under PhDen i London. Han er en banebrytende forsker innen psykose og en særdeles kunnskapsrik og inspirerende person. Arbeidet hans har vel vært en viktig grunn til at jeg er i psykoseforskningssporet.

Å ha en psykotisk lidelse er en enorm byrde for vedkommende og kostbart for samfunnet (stor sjanse for at personen er ute av jobb etc). Å forstå mer av mekanismene bak lidelsene kan på sikt bedre behandling og gi bedre liv for de som er rammet. Kanskje en til og med kan stoppe utviklingen på et tidlig stadium slik at sykdomsforløpet enten kan bli unngått eller kortet ned betraktelig.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Å utvikle humanistenes podcast hadde absolutt vært veldig moro. Formidling er noe vi kan bli bedre på og et område Akademiet for yngre forskere kan ha en viktig rolle. Forskningspolitikk er jeg også opptatt av, blant annet likestilling (få flere kvinner inn i forskningen), finanisering av fri forskning, og tenuretrack. Jeg er også veldig opptatt av viktigheten med gode forskningssamarbeid på tvers av land. Ved å knytte bånd med tilsvarende foreninger for unge forskere i utlandet og forskere generelt kan vi øke flyt av kunnskap og samarbeid på tvers av land. Å være medlem av Akademiet for yngre forskere gir meg muligheten til å styrke formidling av min egen forskning, samt møte andre forskere som brenner for tverrfaglighet og være med i et tverrfaglig nettverk.

Einar Duenger Bøhn

Hva forsker du på?

Jeg forsker hovedsakelig innenfor et område av filosofien som heter metafysikk, som omhandler de mest generelle og grunnleggende strukturene i virkeligheten. Den røde tråden i forskningen min er forholdet mellom en helhet og dets deler, samt begrepet om identitet. Hva er for eksempel forholdet mellom et hydrogenatom og dets deler? Eller hva er forholdet mellom en menneskekropp og dets deler? Er mer generelt en helhet noe annet enn bare dens deler? Jeg har forsket på muligheten for at det alltid må være et forhold bestående av identitet. Det vil si at et hydrogenatom, en menneskekropp, eller en hvilken som helst annen helhet er en og samme ting som alle dets deler (satt sammen). Helheten er rett og slett ingenting annet enn dets deler og alle dets deler er ingenting annet enn helheten!

Jeg forsker også aktivt på forskjellige problemstillinger innenfor vitenskapsfilosofi, religionsfilosofi, filosofisk logikk og etikk; noe av det relatert til min forskning på identitet- og deler-helhet-forholdet innenfor metafysikk. Det er også nettopp det som er så spennende med akkurat det jeg forsker mest på: det har følger for veldig mye annet da alt står i et eller annet slags identitets- og deler-helhet-forhold.

Hva er de mest spennende problemstillingene innenfor ditt fagfelt?

I filosofien er vel egentlig alt like spennende til syvende og sist, men hvis jeg blir presset vil jeg nok si at de gode gamle filosofiske problemstillingene fortsatt er de mest interessante, og utfordrende. Jeg synes for eksempel at spørsmålet om hva verden egentlig består av er et av de mest interessante og utfordrende av alle spørsmål. Det er også det jeg stort sett forsker på. Men jeg synes også det å forstå forholdet mellom våre tanker om en ting og den tingen selv også er noe av det mest interessante, og utfordrende. Og hva det bevisste, rasjonelle menneskelivet (samt livet mer generelt) egentlig er for noe; det er også noe av det mest gåtefulle jeg kan tenke meg, noe jeg tror vi ikke er i nærheten av å ha funnet et svar på. Det er også for tiden en interessant trend innenfor metafysikk som går på om det finnes en egen bestemt type metafysisk forklaring som skiller seg fra alle andre typer forklaringer. En vanlig forklaringstype er å oppgi årsakene til noe, men i stedet for å oppgi årsakene til noe, forsøker en metafysisk forklaring å oppgi i kraft av hva det består. Dette er en spennende trend, synes jeg; en trend jeg faktisk har kastet meg litt på i det siste.

 Hvorfor og hvordan ble du interessert i ditt forskningsfelt?

Min interesse for filosofi begynte for alvor i 17-års alderen da jeg var et år som utvekslingsstudent i California. Jeg var på den tiden veldig opptatt av kunst og musikk, og på musikkfronten spesielt The Doors. Jeg fikk tilfeldigvis en biografi om Jim Morrison av en sekretær på skolen som hadde sett at jeg gikk med en t-skjorte med bilde av Jim Morrison på. Da jeg leste boken oppdaget jeg at Jim Morrison leste mye filosofi, og var spesielt opptatt av Platon, Nietzsche og Freud. Så jeg tok, ganske tilfeldig, en titt på tekster av disse selv, og ble hektet. Jeg husker ikke helt hvorfor, men spesielt hektet ble jeg på Platons Drikkegildet, Nietzsches Slik talte Zarathustra, samt Freuds tekster om drømmetydning. Spesielt det å lese Nietzsche slo meg som noe av det mest interessante jeg noen gang hadde opplevd. Jeg endte opp med å lese alt jeg kom over av disse tre tenkerne, og oppsøkte aktivt andre relaterte tekster. Etter endt videregående skole begynte jeg å studere på Universitetet i Oslo med tanke på å studere nettopp psykologi og filosofi, noe jeg også gjorde. Etter første møte med såkalt analytisk filosofi på grunnfag i filosofi, det vil si den delen av filosofien som legger spesielt vekt på logikk og argumentasjon i sin fremgangsmåte, og spesielt da den amerikanske filosofen David Lewis sine tekster, var løpet kjørt (og Platon, Nietzsche og Freud umiddelbart glemt!); og siden da har jeg egentlig aldri sett meg tilbake. Det var noe med den klarttenkende, argumentative og logisk stringente behandlingen av de klassisk store og dype spørsmålene som tiltalte meg med den såkalte analytiske filosofien.

Hvordan ser din forskerhverdag ut?

Bortsett fra å kontinuerlig lese relevante fagartikler hvor som helst, når som helst, tilbringer jeg det meste av forskningstiden min på kontoret, hvor jeg rett og slett tenker og skriver på egne manuskripter, i tillegg til å utveksle kommentarer på nasjonale og internasjonal kollegaers arbeider. En slik hverdag foregår stort sett ved at jeg sitter, ligger, står, går frem og tilbake, prater og argumenterer høyt med meg selv, skriver ut og kritiserer ideer og argumenter i notatbøker og på veggtavlen min, alt sammen iblandet å gå frem og tilbake til macen min for å skrive på manuskripter, og utveksle e-poster, kommentarer og av og til Skype-samtaler med internasjonale kollegaer. I tillegg til slik kvalitetstid alene på kontoret, leder jeg også tre forskningsgrupper som jevnlig møtes til diskusjon, og jeg organiserer og deltar jevnlig på nasjonale og internasjonale workshops og konferanser, både i Norge og i utlandet. Jeg forsøker også å bidra jevnlig på diverse formidlingsaktiviteter. Til sist, men ikke minst, holder jeg en til to forelesninger i uken, med mange interesserte og flinke studenter til stede. Alt dette er viktige og inspirerende deler av min forskningshverdag.

Hvilke saker vil du jobbe for gjennom Akademiet for yngre forskere?

Det jeg først og fremst ønsker å jobbe for er å skape et dynamisk og konstruktivt forhold mellom instituttene og universitetene i Norge, både hva gjelder undervisning og forskning, og både internt og på tvers av fagområder. Jeg ønsker at det skal være en helt naturlig og byråkratisk uproblematisk ting at vi deler på undervisning, kurs og seminar på tvers av institutter og universiteter, både for ansatte og studenter. Jeg ønsker også at det skal være helt naturlig at vi deler informasjon, deltar og inviterer hverandre på workshops og konferanser. Med andre ord, jeg ønsker ikke institutter og universiteter i Norge som er lukket for hverandre, og som kun ser seg selv og internasjonale miljøer (og stjerner); jeg ønsker institutter og universiteter i Norge som er åpne for hverandre, og som ser seg selv som en del av et nasjonalt universitetsmiljø med gode felles internasjonale relasjoner. Jeg ønsker selvfølgelig nasjonal og internasjonal konkurranse, men konstruktiv slik konkurranse som forsøker løfte helheten, ikke bare enkelte deler.