Vi deltar på flere arrangementer under Arendalsuka i august.

Bærekraftsmålene – 17 stemmer for framtiden

Tid og sted: Tirsdag 13. august, 19:00 – 20:30, UiO-båten MS Sunnhordland

Et lag av sytten studenter og unge forskere med venner møtes til bærekraftsstafett! Hver av dem tar for seg ny kunnskap som skal bidra til å nå et av målene og slik sikre vår felles framtid.

Medarrangør: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Se Facebook-event.

---

ArendalsukaUNG: Barn har rett til å forske!

Tid og sted: Onsdag 14. august, 11:30 – 12:15, Torvet – utescenen

Barn har rett til å forske – på ordentlig og på liksom! Barn lurer på mange ting. Noen ganger får barna svar fra voksne, men andre ganger vet ikke de voksne svaret.

Barn kan også få høre at de er for små til å forstå. Men visste dere at FN har bestemt at barn har rett til å forske, og at barn har rett til å leke forskere?

Vi vil forklare hva forskning er, hvordan forskere jobber og hvordan barn kan forske. Dere vil få være med på forskning fra begynnelse til slutt, fra ideen oppstår og til vi har funnet en løsning på et problem. Vi vil vise fram forskning om hva dere barn har rett til!

Målgruppe: Barn i alderen 5-10 år.

Mer informasjon og kart.

Se Facebook-event.

---

Hvem vinner det akademiske karrierekappløpet?

Tid og sted: Torsdag 14. august, 13:30 – 14:30 Café Lindvedske hus

Arrangør: NIFU

Det er en uttalt politisk målsetting at akademiske karrierer skal være attraktive, både for norske og utenlandske søkere – av begge kjønn. Men er de egentlig det? Får universiteter og høgskoler den kompetansen de trenger? Har kvinner og menn like karrieremuligheter i akademia? Klarer norske universiteter og høgskoler å konkurrere på det internasjonale arbeidsmarkedet for akademikere? Hvordan bør vi legge til rette for attraktive karriereløp?

For å svare på dette har NIFU for første gang i Norge gjennomført en kartlegging av søkningen til ulike stillingstyper, rekruttering og mobilitet i hele universitets- og høgskolesektoren. NIFU-forsker Nicoline Frølich presenterer rapporten «Attraktive akademiske karrierer?», og vi lover nye og overraskende funn.

Medvirkende

• Sveinung Skule, Direktør, NIFU
• Iselin Nybø, Forsknings- og høyere utdanningsminister, Kunnskapsdepartementet
• Dag Rune Olsen, Rektor, UiB
• Guro Elisabeth Lind, Leder, Forskerforbundet
• Magnus Aronsen, Nestleder, Akademiet for yngre forskere

Mer informasjon.

 

 

I slutten av juni hadde vi sommersamling i Akademiet for yngre forskere.

Vi diskuterte bl.a. forskningspolitikk- og etikk og la planer for det kommende semesteret.

I tillegg arrangerte vi åpen debatt om internasjonalisering, likestilling og mangfold på Cinemateket i Trondheim. Vi rundet av samlingen med sommerfest på Bakke gård med inviterte gjester fra Trondheim og musikalsk innslag ved AYFer Michael Duch.

Tusen takk til Norsk institutt for naturforskning (NINA) for at vi fikk ha samlingen hos dere.

Kunnskapsdepartementet har gjennomført høring om eventuell justering av publiseringsindikatoren i lys av Plan S. De har sendt tre ulike alterativer for eventuell justering i indikatoren på høring.

Vi har kommet med innspill

AYF mener omstilling til åpen publisering krever reorganisering av insentivene til enkeltforskere og institusjoner, og anbefaler derfor at Kunnskapsdepartementet justerer publiseringsindikatoren i tråd med alternativ 2 i høringsbrevet – «Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2.».

AYF mener at basisfinansieringen til UH-institusjonene ikke må nedjusteres, og dermed at midlene til den nye indikatoren omfordeles fra dagens publiseringsindikator som bør få lavere insentivstyrke (gitt forutsetning at det ikke legges til nye midler ved ny indikator). AYF støtter videre alternativ 2a, altså at institusjonene gis uttelling for publisering i åpne tidsskrifter i både gruppe 1 og gruppe 2.

Les hele AYFs høringssvar.

What are the implications of diversity for young researchers in Norway?

At this event, key findings from our recent survey among young researchers in Norway will be presented for the first time, followed by a debate on diversity and gender (im)balance.

The event is free and will be held in English.

Time and place

When: Tuesday, 18 June 2019, 15:00 – 16:30

Where: Cinemateket, Olavskvartalet, Trondheim

Facebook event

Panel

 

• Arnfinn Midtbøen, Research professor, Institute for Social Research and The Young Academy of Norway
• Mattia Veroni, PhD Candidate, NTNU and DION – The Interest Organization for Doctoral Candidates at NTNU
• Svandis Benediktsdottir, Gender Equality Adviser, NTNU
• Magnus Aronsen, Associate professor, University of Oslo and The Young Academy of Norway
• Ingeborg Lund, Vice President Human Resources, SINTEF

Moderator

Ingeborg Palm Helland, Research Director, Norwegian Institute for Nature Research, Committee for Gender Balance and Diversity in Research and The Young Academy of Norway

About the event

Research institutions in Norway are becoming more and more international. The number of research immigrants is particularly high among PhD candidates and postdocs.

How does this on-going internationalisation of the Norwegian research sector, and the diversity it brings along, shape the everyday life and career opportunities for young scientists? How do diversity and the striving for better gender balance influence power relations, representation and working conditions? Are politicians, human resource managers, research managers and other leaders in academia paying attention to the changing reality of young scientists?

The Young Academy of Norway recently performed a survey among more than 1200 young scientists (below 45 years) in Norway. One of the topics we raised was internationalisation and discrimination.

Vi søker nye medlemmer, og har fått spennende personer fra forskningsverdenen til å svare på hvorfor du bør søke.

John-Arne Røttingen

Administrerende direktør i Forskningsrådet

Hvilken betydning har Akademiet for yngre forskere i akademia?

Norsk forskning møter høye forventninger til hva vi skal levere til samfunnet. Samtidig er det kunnskapsbaserte samfunnet under sterkere press enn tidligere. Akademiet for yngre forskere er viktig for å fremme den viktige debatten om forskningens vilkår og plass i samfunnet, og gir yngre forskere en plattform for meninger og innflytelse.

Hvorfor bør unge forskere søke medlemskap i Akademiet for yngre forskere?

Norge trenger dyktige og engasjerte forskere. Et medlemskap i Akademiet for yngre forskere gir etter min oppfatning spennende mulighet for faglig utvikling, og er en anledning til å involvere seg i arbeidet for å fremme forskning og kunnskap mer generelt.

Kristin Vinje

Visedekan, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Hva er ditt beste søknadstips til potensielle nye medlemmer i AYF?

Det er noe som heter; In der Begrenzung zeigt sich der Meister. Det er gull verdt å kunne fatte seg i korthet, samtidig som man får frem essensen i hva resultatene av forskningen betyr for vitenskapen og for samfunnet. Skriv kort, og tenk på leseren!

Anne Husebekk

Rektor, Universitetet i Tromsø

Hva forbinder du med AYF og hvorfor bør unge forskere søke medlemskap i AYF?

AYF tilbyr unge talentfulle forskere et fellesskap og et diskusjonsforum på tvers av fagbakgrunn og arbeidssted i en periode der forskerkarrieren er under oppbygging. Jeg mener at unge forskere i Tromsø og i hele landet burde gripe sjansen til å møte spennende forskerkolleger, diskutere akademiske spørsmål og forskningspolitikk. AYF er i posisjon til å påvirke fremtidens akademia, og medlemmene kan posisjonere seg til å ta over maktposisjoner i og utenfor våre universiteter.

Terje Lohndal

Professor, NTNU og eksternt styremedlem i AYF

Hvorfor bør unge forskere søke medlemskap i AYF?

AYF har på kort tid blitt en toneangivende aktør i det forskningspolitiske landskapet. Akademiet bidrar også aktivt til å styrke interessen for forskning gjennom sitt viktige formidlingsarbeid. Det er imponerende og inspirerende å se den store innsatsen medlemmene legger ned. Jeg vil anbefale alle som oppfyller kriteriene om å søke medlemskap i AYF for å bidra til å forme norsk forskningspolitikk og øke forskningsformidlingen.

Gunnar Bovim

Rektor, NTNU

Hvorfor bør unge forskere søke medlemskap i Akademiet for yngre forskere?

Akademiet for yngre forskere er et viktig talerør i faglige og forskningspolitiske saker, og en pådriver for nyskapende forskningsformidling. Som landets største universitet bør NTNU være synlig og ha en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Jeg oppfordrer derfor våre dyktige, unge forskere til å engasjere seg her og bidra til at Akademiet for yngre forskere blir et akademi for hele landet.

Vi er på jakt etter nye medlemmer som vil være med å videreutvikle AYF.

Søknadsfrist er 20. august 2019.

Hvem kan søke og hvordan søker du?

Les utlysningsteksten og finn søknadsskjema.

Om oss

Akademiet for yngre forskere (AYF) ble stiftet i 2015. Organisasjonen er en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere, en pådriver for nyskapende forskningsformidling og en attraktiv vitenskapelig debattarena.

AYFs visjon er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Dette oppnås ved målrettet arbeid utført av våre medlemmer gjennom bl.a. høringsuttalelser, debatter, forskningskonkurranser, kronikker, undersøkelser og deltagelse på for eksempel Arendalsuka eller Forskningsdagene.

AYF representerer en unik utviklingsmulighet for sine medlemmer ved å tilby en inkluderende, aktiv og tverrfaglig arena. Sentralt i vår aktivitet er de obligatoriske vår- og høstsamlingene.

Les mer om oss og se hvem som er medlemmer i dag.

Internasjonalt råder det for tiden stor usikkerhet knyttet til universiteters rolle som samfunnsinstitusjon. I Norge førte regjeringens forslag i fjor om å utrede alternative styringsmodeller for akademia til betydelig debatt. Særlig foretaksmodellen skapte mye diskusjon. Kritikerne har vært opptatt av at innføringen av foretaksmodellen vil føre til kommersialisering av forskningen og en markedsdreining.

AYF har tidligere tatt til orde for at debatten om styringsmodeller bør utvides til en større debatt om universitets rolle i samfunnet. Vi mener at vi trenger en samfunnsdebatt om formålet med den eksisterende resultatbaserte styringen av UH-institusjonene. I tillegg mener vi at vi trenger kartlegging av konsekvensen av slik styring for forskningsmiljøene, forskningens kvalitet, faglige uavhengighet og samfunnsrelevans.

Diskusjon om univeristetes rolle i samfunnet

I forrige uke inviterte vi derfor den britiske samfunnsdebattanten Stefan Collini til Oslo for å diskutere de store spørsmålene knyttet til universitetenes styring og rolle i samfunnet. Stefan Collini er professor emeritus i idehistorie og engelsk litteratur ved Cambridge University, og forfatter av flere bøker om høyere utdanning i Storbritannia, senest ‘Speaking of Universities‘.

AYF inviterte til diskusjonen What univerisity do we want? på Universitetet i Oslo der Collini holdt foredrag med tittel The Long run: universities in historical perspective? UiOs rektor Svein Stølen holdt enn innlegg om UiO i historisk perspektiv, og kommenterte på Collinis argumenter i lys av den norske konteksten. AYFs leder Katerini Storeng ønsket velkommen og var ordstyrer.

Rundebordsmøte hos Det Norske Videnskaps-Akademi

I forbindelse med Collinis besøk organiserte vi også et rundebordsmøte i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA). Der diskuterte vi problemstillingene om universitetets rolle i samfunnet. Som oppspill til diskusjon, stilte Collini noen aktuelle spørsmål: Hvordan legitimerer universitetet sin rolle overfor resten av samfunnet? Hvordan bør universiteter styres? Hvilke problemer er knyttet til økende bruk av kvantitative styringsperimetre? Hva er humanioras rolle? Og hva er betydning av internasjonalisering i akademia?

We invite students and researchers to a public lecture and discussion on the past and current development of universities.

Time and place

May 9, 14:00-16:00, Store Møterom, Georg Sverdrups hus, University of Oslo

Facebook event | Registration

Across the world, there is a great deal of uncertainty and anxiety about the current state and future development of universities. While Norway has bucked the European trend towards a corporate model for universities, how will new procedures regulating funding, governance and assessment shape the future of universities as core social institutions?

Programme

• Lecture by Stefan Collini, Professor Emeritus, University of Cambridge:
  “The long run: universities in historical perspective”
• Comments by Professor Svein Stølen, Rector, University of Oslo
• Interactive discussion moderated by Katerini Storeng, Chair of the Young Academy of Norway (AYF)
• Reception

The event is free and open to all on a first come basis, with registration here.

Lecture: “The long run: universities in historical perspective”

This lecture adopts a historical perspective to try to distinguish enduring long-term trends from more local or more transient features. Collini will explore the tension between 1) the increasing institutional uniformity that developed in Europe across the twentieth century both within and among national systems, and 2) the tendency for apparent similarities, often driven by democratic or egalitarian impulses, to mask various forms of hierarchy. In urging the continuing claims of scholarly values and open-ended intellectual enquiry, Stefan Collini argues against both contemporary manage-rial imperatives and the alleged virtues of an imagined ‘U.S. model’.

About the speakers

Stefan Collini is Professor Emeritus of Intellectual History and English Literature at Cambridge University, and an influential voice in debates over higher education, most recently with the book ‘Speaking of Universities’ (2017). He is a Fellow of the British Academy and of the Royal Historical Society, and a frequent contributor to The London Review of Books, The Times Literary Supplement, The Guardian, The Nation, and other periodicals.

Svein Stølen is Rector of the Universitetet i Oslo (UiO) for the period 2017-2021. He is Professor of inorganic chemistry. Stølen has previously chaired the board of the UiO: Life sciences-initiative, and was board member of UiO:Energy.

Det er fantastisk å være en del av dette laget!

Les mer

Ny satsning for unge forskere utdelt til Hilde Nesse Tyssøy og Are Skeie Hermansen.

Vi har gjort stas på de to vinnerne.

Young CAS Fellow er et samarbeid mellom Akademiet for yngre forskere (AYF) og Senter for Grunnforskning (CAS). Satsingen gir unge, fremragende forskere mulighet til å bygge nettverk og samle en forskergruppe tre ganger i løpet av det akademiske året.

– Young CAS Fellow spiller åpenbart en viktig rolle for unge forskere som trenger tid til å utvikle prosjekter og etablere nettverk, sa Kjartan Almenning (Venstre), politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Hvor mye energi kommer inn i atmosfæren?

Hilde Nesse Tyssøy er team-leder ved Birkelandsenteret for romforskning (UiB).

Prosjetet hun nå har fått støtte til, «Unraveling the drivers of Energetic Electron Precipitation», går ut på å finne ut når, hvor og hvor mye energi som kommer inn i atmosfæren. Hun ønsker å forstå årsakssammenhengene mellom solvind, prosesser i magnetosfæren og elektronnedbør. Derfor har Tyssøy bygget opp et nettverk bestående av eksperter innen solvindstruktur, prosessene innen magnetfelt og mer tradisjonell satellitt-basert måling.

– Jeg håper virkelig at vi opplever framgang i vår forståelse av årsakene bak elektronnedbør de neste par årene, sier Tyssøy.

Arbeidsplassen: viktig for innvandreres økonomiske integrering

– Strukturell integrering i utdanningssystemer og arbeidsmarkeder for innvandrere og deres barn er generelt en av de største samfunnsutfordringene i det 21 århundre, sier den andre Young CAS Fellow-vinneren, Are Skeie Hermansen.

Denne utfordringen blir neppe mindre med det første; i dag lever mer enn 250 millioner personer permanent utenfor fødelandet sitt, og mange forsøker å komme seg til Europa for et bedre liv.

Hermansens prosjekt skal ta for seg økonomisk integrering blant innvandrere, og hvordan de gjør det på arbeidsmarkedet. Altså en liten del av dette store temaet.

– Men jeg skal gjøre dette på en nyskapende måte, sier han, og forklarer at arbeidsmarkedet er helt sentralt når man skal forske på integrering. Det er jo på jobb man får venner og sosial status. Prosjektet hans, “Cross-national comparisons of within-job pay inequalities between immigrants and natives”, samler forskere fra Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland, Frankrike, Canada og USA for å utføre liknende analyser på tvers av landene.

Les mer om vinnerne på CAS sine nettsider (på engelsk).

To unge forskere får støtte til fremragende grunnforskning.

Vi er veldig glade for å kunne annonsere at Hilde Nesse Tyssøy og Are Skeie Hermansen er de første mottakerne av Young CAS Fellow. Tyssøy er forsker ved Birkelandsenteret for romforskning ved Universitetet i Bergen og Hermansen er postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Vil danne et helhetlig bilde av elektronnedbør

Tyssøy sitt prosjekt går på å estimere mengden elektronnedbør som treffer atmosfæren.

Dette er vanskelig å gjøre for en forsker alene, fordi det involverer mange ulike prosesser i solvinden og jordens magnetfelt. Young CAS Fellow-programmet er derfor perfekt for mitt prosjekt: da får jeg dannet et nettverk av forskere med relevante data og kunnskap som gjør at vi kan danne et helhetlig bilde av prosessene bak elektronnedbøren. Dette er viktig fordi elektronnedbøren setter i gang en rekke kjemiske reaksjoner som kan ha betydning for temperaturen og vindene i den øvre atmosfæren, sier Tyssøy.

Skal forske på lønnsforskjeller

Hermansens prosjekt er tverrnasjonalt og samler unge forskere og data fra Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Frankrike, Canada og USA.

Ved å samle forskere fra Skandinavia, Vest-Europa og Nord-Amerika vil vi kartlegge i hvilken grad institusjonelle kjennetegn påvirker innvandrere og deres etterkommeres muligheter i arbeidslivet. Er det f.eks. slik at variasjonen i innvandreres lønnsbetingelser på tvers av bedrifter er mindre i land med velregulerte arbeidsmarked og høy grad av kollektive lønnsforhandlinger? sier Hermansen.

Ny satsning for yngre forskere

Young CAS Fellows er en ny satsning som har som mål å støtte fremragende yngre forskere under 40 år.

Satsningen er utformet av Senter for Grunnforskning (CAS), en forskningsstiftelse som fremmer nysgjerrighetsdrevet, fremragende grunnforskning, sammen med oss i Akademiet for yngre forskere (AYF).

Hver Young CAS Fellow mottar inntil 175 000 NOK i støtte fra CAS. Midlene skal brukes til utforming av forskningsprosjekter, nettverksbygging og tre samlinger i løpet av et år, hver på inntil fem dager. Mens CAS står for lokaler og administrativ støtte, vil AYF bidra med diskusjon, tips om formidling og strategier for videre utvikling av prosjektene. Tiltakene er ment å bidra til at unge forskere får muligheten til å bygge selvstendige nettverk av betydning for den videre forskerkarrieren.

Målet er å la unge forskertalenter uten fast stilling få mulighet til å bli en del av CAS sine prosjekter i samarbeid med AYF, sier Camilla Serck-Hanssen fra CAS.

For CAS er samarbeidet om Young CAS Fellow en videreutvikling av ordningen med CAS Fellow, som har utgjort mer enn 75 forskningsprosjekter med 1100 forskere. Young CAS Fellow kan være en svært verdifull mulighet for unge forskertalenter og bidra til omstillingen mot å bli selvstendige forskere.

Samarbeidet med CAS er en viktig mulighet til å arbeide direkte med unge forskertalenter i ulike fag, og dermed videreutvikle våre formidlingsaktiviteter rettet mot unge forskere, sier Katerini Storeng, leder for AYF.

Første samling er i august 2019.

Forskningsrådet har gjennomført en nasjonal innspillsrunde.

Forskningsrådet har bedt om innspill til Plan S-veilederen og til Forskningsrådets policy på åpen forskning.

Les våre innspill

AYFs Innspill til Forskningsrådets strategi for åpen forskning

AYFs Innspill til veileder for Plan S