Arbeidsprogrammet 2019 er klart

Vi fortsetter satsningene på forskningspolitikk og forskningsformidling.

Forskningspolitikk

Prioriterte forskningspolitiske områder for 2019:

  • Forskningskvalitet: åpen forskning og forskningsetikk
  • Akademias rolle i samfunnet: forskningsinstitusjonenes styringsmodeller og forskeres deltakelse i samfunnsdebatten
  • Karriereveier for yngre forskere: internasjonalisering, mangfold og likestilling

I tillegg til høringssvar, kronikker og debatter vil AYF delta i formelle og uformelle møter med  institusjoner og parter i sektoren rundt forskningspolitiske spørsmål.

Forskningsformidling

I 2019 har vi mål om å løfte forskningsformidlingen til Akademiet og dets medlemmer gjennom målrettede aktiviteter mot barn og unge, yngre forskere og allmennheten.

  • Øke forståelse og engasjement for forskning
  • Skape engasjement for forskningsformidling og forskningspolitikk
  • Bidra til økt kritisk tenkning og forskningsforståelse

Les hele Arbeidsplanen her: Arbeidsprogram 2019

Vi har vært på høring

Forskningskvalitet, karriereveier og tverrfaglighet for å løse de store global samfunnsutfordringene er våre innspill til revideringen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Robust politisk grunnlag for det grønne skiftet

Leder av AYF, Katerini Storeng, deltok denne uken på høring i Stortinget.

AYFs overordnede syn er at planen gir et nødvendig og robust politisk grunnlag for å oppnå det grønne skiftet og et bedre samfunn i tråd med bærekraftsmålene, sier Storeng.

Ønsker mer fokus på sosiale og kulturelle utfordringer

AYF er positive til det overordnede innholdet i Langtidsplanen, og at den tør å prioritere strategiske forskningsområder. Vi mener imidlertid at Langtidsplanen bør utvides med et eget tema som fokuserer på grunnleggende sosiale og kulturelle utfordringer i fremtidens samfunn.

Vi støtter Langtidsplanens mål om forskning på høyt internasjonalt nivå innen prioriterte områder. For å nå dette målet, mener vi at Langtidsplanen bør revideres som følger:

  1. Langtidsplanen må tydeliggjøre betydningen av gode karriereløp for forskere, som både sikrer internasjonalt forskersamarbeid, tverrsektoriell mobilitet, god samfunnsrelevans og familievennlige arbeidsvilkår.
  2. Langtidsplanen bør tydeliggjøre hva som menes med høy forskningskvalitet og insentivene i sektoren bør vris mot kvalitet heller enn kvantitet.
  3. Langtidsplanen må tydeliggjøre at også humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningsperspektiver er viktige innenfor hvert av de prioriterte forskningsområdene.

Les mer om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Les AYFs høringsinnspill.

Les Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Vi gratulerer Magnus Aronsen med styreverv i Norges Forskningsråd

AYF-medlem og tidligere leder Magnus Aronsen ble i statsråd i går utnevnt som styremedlem i Norges Forskningsråd for perioden 2019-2022.

Magnus Aronsen, nestleder i AYF

Styret er Forskningsrådets øverste organ og er ansvarlig for Forskningsrådets samlede virksomhet. Fra 2019 vil Styret bestå av 11 medlemmer, og ledes av Hilde Tonne og Kenneth Ruud. Norges Forskningsråd er den viktigste forskningspolitiske rådgiveren for regjeringen og departementene i Norge, og fordeler årlig rundt 9 milliarder kroner til norsk forskning og innovasjon.

Magnus Aronsen har gjennom Akademiet for yngre forskere (AYF) vært engasjert i forskningspolitiske problemstillinger særlig knyttet til forskningskvalitet, karriereveier for unge forskere og tverrfaglighet. Aronsen er førsteamanuensis i medisin og har kombinert grunnforskning med innovasjon og samarbeid med næringsliv for å utvikle nye legemidler mot hjertesykdom.

AYF gratulerer Magnus med vervet. Vi er svært fornøyde med at yngre forskere nå får en viktig stemme i et styre som har stor betydning for norsk forskningspolitikk og innovasjon, sier Katerini Storeng, leder i Akademiet for yngre forskere.

Katerini Storeng, leder i AYF, gratulerer Magnus med vervet.

Søk om å bli Young CAS Fellow

Senter for grunnforskning (CAS) har gleden av å introdusere en ny satsing for unge forskere.

CAS tar nå imot søknader

Søknadsfrist: 14. januar 2019.

Som Young CAS Fellow får man støtte fra på inntil 175 000 NOK i ett år.

Les hele utlysningen på CAS sine nettsider.

Satsingen er utformet i samarbeid med AYF

AYF vil bidra på samlinger med diskusjon, tips til formidling og strategier for videre utvikling av prosjektene.

 

AYF har nominert Magnus Aronsen som styremedlem i Norges Forskningsråd

Kunnskapsdepartementet har gjennomført en åpen nominasjonsprosess til medlemmer av Forskningsrådets styre. Akademiet for yngre forskere har nominert Magnus Aronsen til styrevervet.

Aronsen er i tillegg til sine verv i Akademiet for yngre forskere også førsteamanuensis og forsker ved Universitetet i Oslo/Oslo Universitetssykehus, hvor han og hans forskningsgruppe har kombinert grunnforskning på internasjonalt nivå med aktiv innovasjon av resultatene. Aronsen har også omfattende erfaring med forskningspolitikk og nyskapende undervisning. Vi mener han vil kunne bidra aktivt til strategisk arbeid til beste for Forskningsrådet.

Aronsen har helhetskompetansen som skal til for å være en verdifull del av NFRs styre og dets strategiske arbeid. Vi har nominert ham på grunn av hans betydelige erfaring med både grunnforskning, innovasjon og forskningspolitikk, sier Guro Lind, som var Akademiet for yngre forskeres første leder.

Magnus Aronsen er nominert til Forskningsrådets styre.

Aronsen har gjennom Akademiet for yngre forskere vært en tydelig stemme for tiltak som stimulerer til økt forskningskvalitet, bedre karriereveier i akademia og behovet for tverrfaglig forskning. Han har vært en aktiv debattant i sektoren rundt disse temaene.

Jeg ønsker å legge til rette for kunnskapsutvikling til beste for samfunnet. Norges forskningsråd spiller en nøkkelrolle i samfunnet som bare blir viktigere og viktigere gitt utfordringene samfunnet står overfor. For at samfunnet skal klare omstillingsprosessene vi står overfor, er vi avhengige av en helhetlig forskningspolitikk som legger til rette for grunnforskning med høy kvalitet i kombinasjon med aktiv innovasjon i akademia, næringslivet og i offentlig sektor, sier Aronsen.

 

For å sikre Forskningsrådets funksjon er det helt nødvendig med et bredt sammensatt styre bestående av personer i ulike aldre og med ulike bakgrunner. Vi vil berømme statsråd Iselin Nybø og Kunnskapsdepartementet for prosessen med nominasjon av kandidater, og håper at unge forskere får en stemme i det nye styret til NFR, sier Guro Lind.

Vi har valgt nytt styre og ledelse

Det nye styret består av Guro Busterud, Kyrre Emblem, Magnus Aronsen, Katerini Storeng, Solfrid Bratland-Sanda og Terje Lohndal.

Ny ledelse i AYF

Katerini Storeng er valgt som leder for AYF. Hun forsker på global helsepolitikk ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Universitetet i Oslo. Katerini har vært medlem i AYF siden oppstarten i 2015, og vil lede styret det kommende året.

Magnus Aronsen er valgt som nestleder for AYF. Han forsker på hjertesykdommer og har vært medlem i AYF siden oppstarten i 2015, og har det siste året vært styreleder. Han er nå valgt som nestleder.

Som ledelse vil vi jobbe for å øke forskningspolitisk engasjement blant yngre forskere rundt om i landet, og sørge for at Akademiet for yngre forskere løfter de store debattene om forskningskvalitet, åpen forsking og, ikke minst, forskeres rolle og ansvar i samfunnsutviklingen, forteller Katerini og Magnus.

Samtidig vil vi sørge for at det legges til rette for bærekraftig og robust drift slik at Akademiet for yngre forskere blir en selvfornyende og aktiv organisasjon for framtiden, fortsetter de.

Katerini Storeng og Magnus Aronsen er valgt som leder og nestleder i AYF.

Styremedlemmer

AYFs generalforsamling

25. – 26. oktober holdt vi generalforsamling på Solstrand i Bergen. Da ble nytt styre og styremedlemmer valgt, i tillegg til at 8 nye medlemmer høytidelig ble ønsket velkommen.

Til sammen har vi nå 42 medlemmer, spredt over hele landet fra Agder til Svalbard.

Les mer om hvordan AYF er organisert.

 

Møt våre 8 nye medlemmer

De er fremragende unge forskere og ønsker å skape bedre karrieremuligheter for yngre forskere.

Vi ser fram til å få flere engasjerte medlemmer, som vil gi oss mulighet til å opprettholde aktiviteten vår og videreutvikle AYFs politikk, sier leder for AYF, Magnus Aronsen.

Den 25. oktober tar Akademiet for yngre forskere opp 8 nye medlemmer for perioden 2018-2022. Til sammen har Akademiet nå 42 medlemmer, spredt over hele landet fra Agder til Svalbard.

Bli bedre kjent med våre nye medlemmer

Les mer om hva de forsker på og deres vei inn i forskningen.

De nye medlemmene deltar på høstens akademisamling i Bergen der blant annet arbeidsplaner for det kommende året skal lages.

Om søknadsprosessen

Innvalgskomiteen har bestått av fire av Akademiets medlemmer; Kyrre E. Emblem, Katrien De Moor, Marte Blikstad-Balas og Kim Senger; og to eksterne medlemmer; Terje Lohndal fra Det Norske Videnskaps-Akademi, som også hadde en sentral rolle i etableringen av Akademiet i 2015, og Kristin Vinje, som er Visedekan på Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet, UiO.

Intervjuene foregikk i Oslo i midten av september. Aktuelle kandidater ble innkalt til gruppeintervjuer a 3-4 personer. Her ble kandidatene spurt ut om deres forskningshverdag og interesse, samt forhold rundt Akademiets kjernesaker.

Intervjukomiteen la spesielt vekt på søkernes motivasjon for å søke, og deres engasjement for forskningspolitikk og formidling, opplyser leder av innvalgskomiteen Kyrre Eeg Emblem.

Dette er sentrale egenskaper for å kunne utvikle Akademiet videre.

Videre var det ekstra hyggelig å erfare at mange søkere kombinerer et høyt vitenskapelig nivå med evnen til å formidle sin forskning på en allment tilgjengelig måte. Utfordringen med årets innvalg var således mer at vi ikke kunne ta inn alle kandidatene som isolert sett var aktuelle for medlemskap, avslutter Emblem.

Innvalgskomiteen har intervjuet de nye medlemmene. Fra venstre: Kyrre Eeg Emblem, Kristin Vinje, Marte Blikstad-Balas og Terje Lohndal. Katja Enberg og Kim Senger var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Kjønnsfordeling

Da Akademiet ble etablert i 2015 ble det tatt opp 20 medlemmer, like mange kvinner og menn. Etter andre opptak i 2017 bestod Akademiet av 62 % kvinner og 38 % menn. Endringen i kjønnsfordelingen skyldes at nesten 70 % av søkerne var kvinner. I år tar Akademiet opp 4 kvinner og 4 menn, hvilket gjør at kjønnsfordelingen igjen jevner seg litt ut. Vi vil imidlertid jobbe for en enda jevnere kjønnsbalanse og oppfordrer igjen dyktige menn til å søke i neste opptaksrunde. Videre har vi også et uttalt ønske om å representere hele landet og gjennom dette øke andelen medlemmer fra andre deler av landet enn i Oslo.

Om AYF

Vi er et nasjonalt akademi for yngre forskere med visjon om å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Vi søker å være tverrfaglig og tverrsektorielt sammensatt, samt å reflektere kjønnsbalansen og den internasjonale sammensetningen blant yngre forskere i Norge. I følge vedtektene skal Akademiet på sikt ha 40 medlemmer, og medlemmene sitter i fire år.

Les mer om AYF.

Indisk jurist tildeles Lettenprisen

Den indiske juristen Tarunabh Khaitan tildeles den aller første Lettenprisen for unge forskere.

Lettenprisen – en ny global forskningspris for unge forskere

Akademiet for yngre forskere og Lettenstiftelsen lanserte Lettenprisen for unge forskere i mars i år. Hovedformålet med prisen er å anerkjenne og synliggjøre yngre forskeres bidrag innen helse, miljø, utvikling og likestilling. Prisen er på 2 millioner norske kroner og skal deles ut annethvert år til en ung forsker som har utført fremragende forskning med stor samfunnsrelevans.

– Siden oppstarten har vårt mål vært å skape en global pris, forklarer Magnus Aronsen, leder for Akademiet for yngre forskere. Han og resten av Lettenprisens styre er derfor godt fornøyd med resultatet:

– Vi håpet å nå bredt ut, men at vi skulle få over 200 søknader fra hele verden var over all forventning. Med gode søkere fra så forskjellige fag som medisin, sosiologi, biologi og juss, har komiteen hatt en krevende jobb!

Årets vinner

En enstemmig komité tildelte den indiske juristen Tarunabh Khaitan Lettenprisen for 2018. Khaitan får prisen for sitt arbeid innen diskriminerings- og likestillingsrett. Hans bok A Theory of Discrimination Law (OUP 2015) har allerede påvirket indisk og europeisk lovgivning. Bok har blitt sitert i Den europeiske menneskerettighetsdomstol og har influert arbeidet med ny antidiskriminerings- og likestillingslovgivning i India («Anti-Discrimination and Equality Bill»). Khaitans sterke engasjement for diskriminerings- og likestillingsrett er også synlig i hans mange mediebidrag i India.

Khaitan er tilknyttet University of Melbourne og Wadham College, University of Oxford. Prisen skal brukes til å etablere «Indian Equality Law Program» som blant annet vil inkludere et doktorgrads- og utvekslingsprogram for unge forskere ved Melbourne Law School.

Lettenprisdagene 2018 12.-13. september

Lettenprisen markeres med et tverrfaglig seminar om hvordan forskning kan bidra til å løse globale utfordringer (12. september) og prisutdeling (13. september). Begge arrangementene er åpne for publikum og finner sted i Gamle festsal ved Universitetet i Oslo. Utfyllende informasjon om vinner, komiteen, runners-up og Lettenprisdagene finnes på Lettenprisen nettside www.lettenprize.com.

Ønsker dere et intervju?

Kontakt:

Borghild Roald (Letten Foundation) – email: b.b.h.roald@medisin.uio.no. Phone: +47 950 85 835

Magnus Aronsen (The Young Academy of Norway) – email: kontakt@akademietforyngreforskere.no Phone: +47 99268241

 

 

Vafler og politikk – #AYFSpørMinisteren!

Statsministeren har uttalt at «Kunnskap er den nye oljen». Samtidig skal samfunnet gjennom grønn omstilling. Hvordan skal samfunnet klare denne transisjonen? Akademiet for yngre forskere inviterer til forskningspolitisk samtale med Iselin Nybø under Arendalsuka.

Når akademiet møter Nybø, vil vi blant annet diskutere hvilke politiske virkemidler som bør brukes for å oppnå målet om grønn omstilling. Men vi har en hel time til rådighet og ettersom et av våre strategiske mål er å øke det forskningspolitiske engasjementet for yngre forskere lanserer vi kampanjen #AYFSpørMinisteren! Det er din sjanse til å stille forskningspolitiske spørsmål om tema du brenner for – enten det er undervisning, forskningskvalitet, forskerkarrierer eller universiteters styringsform.

Send inn spørsmål til oss på kontakt@akademietforyngreforskere.no – så velger vi ut spørsmål og stiller disse til forskningsministeren under vårt arrangement «Vafler og politikk» på Arendalsuka torsdag 16.11. Angi om du ønsker at spørsmålet skal være anonymt eller med navn. Vi ønsker vel møtt til arrangementet – og er du ikke i Arendal, følg diskusjonen på Twitter!

For mer informasjon om dette og andre arrangement akademiet deltar i på Arendalsuka, sjekk Akadeimet på Arendalsuka.

 

Akademiet på Arendalsuka!

Akademiet for yngre forskere arrangerer og deltar på flere arrangementer i Arendalsuka i august!

15. august 2018 @ 10:30-11: «Kan dumme spørsmål redde verden?» 

Å være forsker er skikkelig spennende, og det gleder vi oss til å videreformidle til barna!

Vårt arrangement forklarer barn hva det er å være en forsker.
Vi tenker å lede barna gjennom en forskningsprosess fra ideen oppstår og til man har funnet et svar eller en løsning på det vi lurer på.
Dette skal foregå i nær interaksjon med barna, slik at de får være med på hele prosessen.

Vi kommer til å bruke eksempler fra vår egen forskning på natur og miljø slik at barna også lærer mer om naturen og hvordan vi som samfunn må ta vare på og leve av naturen.

Les mer: Kan dumme spørsmål redde verden?

16. august 2018 @ 9:30-11: «Finnes det monopol på sannhet?»

Forskerne har ikke lenger monopol på kunnskap. Vi spør: hvorfor er det slik? Stoler politikere og forskere på hverandre? Hvem har ansvar for å bruke kunnskap riktig, og hvilken rolle spiller mediene? Bygger politikerne på forskningsbasert kunnskap (eller bare forskning) om skole og samferdsel når de gjør sine vedtak?

Debatten arrangeres av Arendalsuka, Universitetet i Agder, Norges forskningsråd, Universitets- og høgskolerådet. Fra Akademiet for yngre forskere stiller akademiets leder Magnus Aronsen.

Les mer: Finnes det monopol på sannhet?

16. august @ 13.00-.14.15: Formidling koster. Hvorfor belønnes ikke forskere som bidrar til en opplyst samfunnsdebatt?

Alle synes forskningsformidling er viktig. Men de som gjør det får verken penger, publiseringspoeng eller høyere H-indeks. Formidling koster tid og penger, hvem tar egentlig regninga?

Dagens finansieringssystem vekter akademias tre hovedoppgaver ulikt. Der utdanning og forskning gir stor uttelling havner formidling i skyggen. Hvem har ansvar for at vi når formidlingens mål om en opplyst samfunnsdebatt? Er det forskeren selv? Ledelsen ved universitetene? Eller er det staten som har ansvaret for å endre systemet og belønne forskere som bidrar i samfunnsdebatten?

Debatten arrangeres av Universitetet i Oslo. Fra Akademiet for yngre forskere deltar styremedlem Katerini T. Storeng.

Les mer: Formidling koster. Hvorfor belønnes ikke forskere som bidrar til en opplyst samfunnsdebatt?

16. august @ 17.00: «Vafler og politikk: Lange linjer i norsk forskningspolitikk»

Statsministeren har uttalt at «kunnskap er den nye oljen». På dette arrangementet møter forskningsminister Iselin Nybø til samtale med Akademiet for yngre forskere om status i norsk forskningspolitikk og hvilke overordnede forskningspolitiske grep som bør gjøres for at norsk forskning bidrar til grønn omstilling. Arrangementet finner sted på Røde Kors-huset.

Les mer: Vafler og politikk: Lange linjer i norsk forskningspolitikk

Foto: Karl Ragnar Gjertsen  CC BY 2.5