Charlotte Kildal

23. mai lanserte Akademiet for yngre forskere sin nye rapport Unge forskere i Norge. Lanseringen ble markert med debatten The Postdoc Dilemma i Trondheim.

Katrien De Moor fra Akademiet for yngre forskere har ledet arbeidet med analysene fra den nasjonale spørreundersøkelsen rapporten bygger på. Hun presenterte rapporten og deltok i den påfølgende debatten hvor Pål Romundstad (NTNU), Anne Kjersti Fahlvik (Norges forskningsråd), Edgar Lopez  (styremedlem i SiN/medlem i mobilitetsgruppa til Eurodoc), Jon Iddeng (Forskerforbundet). Debatten ble ledet av Nina Røkkum fra DiON.

Flere av deltagerne er involvert i NTNUs pilotprosjekt Postdoc Action og tema for debatten var nettopp de mange dilemmaene postdoktorer står overfor. Hvor lenge skal en bli i akademia? Når er det på tide å dra? Hva slags kompetanse trengs for å komme seg over i andre sektorer?

Hovedfunn fra rapporten

Forskerlivet frister i mindre grad enn før og forskningssektoren må jobbe hardere for å beholde ferdigutdannede forskere. Hvorfor?

• Usikre arbeidsforhold er en av hovedgrunnene til at under halvparten av yngre forskere ser for seg å jobbe med forskning om ti år og gjør stipendiater skeptiske til å ta fatt på en karriere som har svake og usikre framtidsutsikter
• Kortsiktig forskningsfinansering påvirker individets egenverd, motivasjon og forskningskvaliteten. Etablerte yngre forskere tynges av den psykiske og sosiale belastningen ved usikker stilling og stadig stress knyttet til å sikre neste prosjekt/stilling. Midlertidighet har negative konsekvenser for forskningskvalitet fordi den gjør det vanskelig å utvikle en selvstendig forskningsprofil og å investere i langsiktige og innovative forskningsprosjekter.

Vi står overfor et utdanningsparadoks som må adresseres

• De fleste forskere skal tjene bredden i det norske samfunnet. Undersøkelsen tyder på at forskerutdanningen svikter. Mange unge forskere opplever at de ikke er nok rustet til et liv etter forskningen:
  • Over 80% av dagens unge forskere oppgir at de aldri har fått karriereveiledning
  • 3 av 4 unge forskere har ikke fått tilstrekkelig opplæring i og utviklet generiske ferdigheter som gjør dem attraktive for karrierer utenfor forskningssektoren
  • 1 av 3 føler seg enten usikker eller ikke rustet i det hele tatt til å søke en jobb utenfor forskning: Kvinner er mer usikre enn menn og norske forskere er mer usikre enn utlendinger

Vil du vite mer?

• Les hele rapporten Unge forskere i Norge.
• Les engelsk sammendrag Young researchers in Norway – Career paths and ambitions.
• Les kronikken The world should learn from Norway’s systematic waste of female talent i Times Higher Education. 
• Les saken «Unge forskere er usikre på egen framtid» i Forskningspolitikk.
• Les saken «Korte frister og usikre vilkår kan tvinge frem uheldige valg» i Universitetsavisa.
• Les saken «Frustrerte unge forskere frykter for kvaliteten i egen forskning» i Universitetsavisa.

Letten Foundation og Akademiet for yngre forskere har gått sammen om å etablere Lettenprisen for yngre forskere. Prisen er på hele 2 millioner norske kroner og skal deles ut annet hvert år. Fristen er 31. Mai 2018.

Til tross for at forskning er essensielt for å løse globale utfordringer, er det ikke alltid forskningen og forskernes rolle synliggjøres i tilstrekkelig grad. Lettenprisen vil endre det: Prisen anerkjenner yngre forskeres bidrag til å løse globale utfordringer, men skal også skape samfunnsdebatt om hvordan vi best kan utnytte forskning for en bærekraftig framtid.

En generøs pris

Lettenprisen er på hele 2 millioner norske kroner og skal deles ut annet hvert år. Prisen skal gå til en yngre forsker (under 45 år) som arbeider innenfor områdene helse, utvikling, miljø og likestilling i et vidt perspektiv. Prisen er internasjonal og har som mål å finansiere forskning av fremragende kvalitet med stor samfunnsrelevans. Forskere innenfor alle fagfelt oppfordres til å søke. Søknadsperioden vil løpe i april og mai, med frist 31. Mai. Intervjuer av aktuelle kandidater vil foregå i overgangen juni/juli. Vinneren vil motta prisen i Oslo 13. September. Dagen før, den 12. september inviterer vi til fagseminaret Lettenseminaret.

Et nytt partnerskap

Professor Letten F. Saugstad (1925-2014) etablerte Letten Foundation i 1986. Siden den tid har stiftelsen finansiert grunnforskning i Norge og utlandet. Dagens styre har tatt initiativ til å etablere prisen.

Prisen markerer en ny æra for stiftelsen. I årene som kommer vil vårt arbeid konsentreres om å utvikle prisen til internasjonal pris. Vi er svært glade for å ha fått med oss Akademiet for yngre forskere på laget», sier Borghild Roald og Sidsel Roalkvam fra stiftelsen.

Magnus Aronsen, leder for Akademiet for yngre forskere, gleder seg også over samarbeidet.

For oss som en ganske ung organisasjon er prisen en unik mulighet til å feire forskere og forskning: Prisen synliggjør all innsatsen yngre forskere legger ned for en bedre verden og vil uten tvil være viktig for framtidige vinnere. Samtidig gir prisen oss en plattform hvor vi kan skape offentlig debatt om hvordan forskning kan være med å løse globale utfordringer, sier Aronsen.

 

Mer informasjon

På Lettenprisens nettsider.

Hold deg oppdatert ved å følge Letten Prize og Akademiet for yngre forskere på sosiale medier.

Facebook

@lettenprize

@akademietforyngreforskere

Twitter

@lettenprize

@yngreforskere

Akademiet for yngre forskere er svært glade og stolte over at ett av våre medlemmer, Sofie A.E. Høgestøl, er valgt inn som 3. vara i den norske Nobelkomite. Valg av nye medlemmer til komiteen ble vedtatt i Stortinget fredag 8. desember.

Sofie ble tatt opp som medlem i Akademiet for yngre forskere 23. oktober i år og har tidligere sittet som leder av UiODoc. Sofie forsker til daglig ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

Våre varmeste gratulasjoner til Sofie A.E. Høgestøl

Den 23. oktober tar Akademiet for yngre forskere opp 14 nye medlemmer. Til sammen har Akademiet nå 34 medlemmer, spredt over hele landet fra Agder til Svalbard.

Akademiet for yngre forskere er et nasjonalt akademi med visjon om å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Akademiet søker å være tverrfaglig og tverrsektorielt sammensatt, samt å reflektere kjønnsbalansen blant dagens yngre forskere. Organisasjonen ønsker også å reflektere den internasjonale sammensetningen blant yngre forskere i Norge, så godt det lar seg gjøre med norsk som arbeidsspråk

Akademiet ser fram til å få flere engasjerte medlemmer, som vil gi oss mulighet til å øke aktivitetsnivået ytterligere. Spesielt er det gledelig at noen av de nye medlemmene er ansatt ved høgskoler, siden alle de tidligere medlemmene er ansatt i universiteter og forskningsinstitutter.

Da Akademiet ble etablert i 2015 ble det tatt opp 20 medlemmer, like mange kvinner og menn. Etter andre opptak består Akademiet nå av 62 % kvinner og 38 % menn. Endringen i kjønnsfordelingen skyldes at nesten 70 % av søkerne i år var kvinner. Akademiet vil imidlertid jobbe for en jevnere kjønnsbalanse og oppfordrer dyktige menn til å søke i neste opptaksrunde. Videre håper Akademiet å øke andelen medlemmer fra andre deler av landet enn i Oslo. I følge vedtektene skal Akademiet på sikt ha 40 medlemmer.

De nye medlemmene

De 14 nye medlemmene som er tatt opp for perioden 2017-2021 er:

Anne Maria Eikeset (biologi, Universitetet i Oslo), Guro Busterud (lingvistikk, NTNU), Heidi Holmen (helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus), Ingrid Lossius Falkum lingvistikk, Universitetet i Oslo), Jan Terje Andersen (medisin, Universitetet i Oslo), Kim Senger (geologi, UNIS), Maja Janmyr (jus, Universitetet i Bergen), Marianne Hem Eriksen (arkeologi, Universitetet i Oslo), Marta Bivand Erdal (samfunnsgeografi, PRIO), Marte Blikstad-Balas (utdanningsvitenskap, Universitetet i Oslo), Morten Jerven (global endring og internasjonale relasjoner, NMBU), Sofie A. E. Høgestøl (jus, Universitetet i Oslo), Solfrid Brattland-Sanda (idrettsvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge) og Stefka G. Eriksen (filologi, NIKU).

De nye medlemmene deltar på høstens akademisamling på SIMULA der blant annet arbeidsplaner for det kommende året skal lages.

I løpet av de neste ukene kan du bli bedre kjent med våre nye medlemmer på nettsiden til Akademiet for yngre forskere. Her får alle en utvidet forskerprofil slik at du kan få vite mer om hva de forsker på og deres vei inn i forskningen.

Kort om søknadsprosessen

Innvalgskomiteen har bestått av fire av Akademiets medlemmer (Kyrre E. Emblem, Katrien De Moor, Alexander R. Jensenius og Ingeborg P. Helland) og to eksterne medlemmer. De eksterne medlemmene var Terje Lohndal fra Det Norske Videnskaps-Akademi, som også hadde en sentral rolle i etableringen av Akademiet i 2015, og Anders Kvernmo Langset, som er politisk rådgiver for Arbeiderpartiet i Kirke- utdanning- og forskningsfraksjonen. Basert på søknadene valgte komiteen ut 20 kandidater som ble intervjuet i grupper.

Intervjukomiteen har lagt vekt på søkernes engasjement for forskningspolitikk og formidling, potensiale for å bidra til videreutvikling av akademiet, samt deres vitenskapelige nivå og evne til å formidle sin forskning på en allment tilgjengelig måte.

 

Statsbudsjettet 2018: Vi setter stor pris på Regjeringens forslag om økt satsning på Akademiet for yngre forskere gjennom en bevilgning på 2.1 millioner i en egen linje (post 71). Dette gir oss tydelige rammer og gjør det mulig å vokse og gjennomføre arbeidsprogrammet vårt. Vi tar opp nye medlemmer på neste akademisamling den 23.-24. oktober og gleder oss til et enda høyere aktivitetsnivå i det kommende året.

Fredag 29. september arrangerer Akademiet for yngre forskere «Forskernatt i akademiet». Vi inviterer til spennende foredrag, forskermøter og interaktive aktiviteter! På programmet er filosofi, vinnerne av konkurransen Unge Forskere, gull, klimaendringer, politisk vold i Tanzania og elektronisk musikk.

Målet med arrangementet er å gi unge mennesker innblikk i verdien av kunnskap, hva det vil si å være en forsker og inspirere unge til en fremtidig forskerkarriere.

Kl. 19 åpner vi dørene til Professorboligen, i hagen bak universitetets bygninger og Universitetsplassen i Sentrum, og starter kvelden med et musikalsk innslag ved Akademiets egne Michael Duch og bassolo fra komponisten Verdi.

Deretter får vi et engasjerende plenumsforedrag innen temaet verdier ved den unge filosofen og forskeren Solveig Aasen fra Centre for the Study of Mind in Nature ved Universitetet i Oslo.

Etterfulgt av det får publikum mulighet til å delta i ulike aktiviteter rundt om i de forskjellige rommene i Professorboligen.

Fullstendig program finner du her: AkademietforYngreForskereForskernattiakademietProgram2017

Akademiet for yngre forskere var godt representert under Arendalsuka og arrangerte blant annet debatt om rekrutteringsutfordringer i akademia i samarbeid med Forskerforbundet. Under debatten, der bla. akademimedlem Jan Magnus Aronsen deltok, ble det presentert resultater fra flere nyere undersøkelser som viser en bekymringsfull trend der interessen for en forskerkarrière ser ut til å synke blant både masterstudenter, stipendiater og yngre forskere. Diskusjonen fokuserte på hvilke konsekvenser dette vil ha for samfunnet og hva som kan gjøres for å snu utviklingen.

Akademiet for yngre forskere vil i løpet av høsten 2017 presentere en ny rapport basert på nye analyser av resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført i 2016 blant yngre forskere. Foreløpige resultater som viser noen av problemene ved bruk av midlertidige ansettelser innen akademia ble presentert under debatten.

I et annet arrangement under Arendalsuka innledet akademimedlem Einar Duenger Bøhn til samtale om grensene og utfordringene som vil oppstå i forhold til kunstig intelligens.

Akademiet for yngre forskere åpner snart for inntak av nye medlemmer. Utlysningen publiseres på våre nettsider 1. juni, med søknadsfrist 30. juni. Vi søker yngre forskere som har betydelig og selvstendig vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid å vise til samt har markert seg aktivt og faglig innenfor eget fagfelt; er interessert i og har mulighet til aktivt å delta i akademiets virke og ikke fyller mer enn 38 år i opptaksåret.

March for Science – Akademiet for yngre forskeres appell

Vi bor i en verden hvor akademisk frihet og kunnskap er under angrep, men i Norge har vi svært gode forutsetninger. Forskere i Norge kan drive fri forskning, og det er tverrpolitisk enighet om at forskning er en sentral del av det norske velferdssamfunnet. Vi har en høyt utdannet befolkning og en aktiv og bred forskningssektor. Forvaltningen utøver i stor grad en kunnskapsbasert politikk og akademikere i Norge har en fremtredende rolle i samfunnsdebatten. Vi trenger ikke å være redde for å miste jobben eller bli forfulgt på grunn av våre uttalelser eller meninger.

I dag snakker jeg på vegne av Akademiet for yngre forskere. Akademiet er en tverrfaglig og landsdekkende organisasjon som ble stiftet for et og et halvt år siden. Vi ønsker å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Vår erfaring det siste året er at politikere og andre samfunnsaktører svært gjerne vil høre hva yngre forskere mener.

Likevel skal vi ikke ta det politiske engasjementet rundt forskning for gitt. Vi må sammen jobbe aktivt for å verne om den friheten vi har i dag, og for å sikre enda bedre betingelser for fremtiden. Det er oppsiktsvekkende at kun halvparten av yngre forskere i Norge vil anbefale dagens unge å ta fatt på en forskerkarriere, ofte fordi jobben er preget av midlertidighet og usikkerhet. Akademiet for yngre forskere tar derfor til orde for tydelige karriereveier som sikrer høyt kvalifisert arbeidskraft ikke bare i forskningssektoren men i bredden av norsk arbeidsliv.

Vi mener også at forskere må ha frihet og støtte til å reise og utveksle ideer på tvers av landegrenser, noe som er høyaktuelt sett i lys av enkelte lands  innreiseforbud. Norge må samtidig kunne trekke gode internasjonale kandidater hit og ønske forskere som er forfulgt andre steder i verden velkommen.

Forskningen må være uavhengig, og den må være åpen, fordi den ikke kan etterprøves hvis den ikke bygger på åpne metoder og tilgjengelige data. Og vi trenger en bredere diskusjon om forskningskvalitet. Kvalitet er avgjørende for å sikre tiltro til fageksperter, og for at forskningen skal kunne komme samfunnet til nytte.

For å oppsummere: Tydeligere karriereveier for forskere, frihet til å reise til andre land for å utveksle ideer, uavhengig og åpen forskning og høy forskningskvalitet. Disse fire verdiene marsjerer Akademiet for yngre forskere for i dag. Men, vel så viktig, marsjerer vi i solidaritet med de som i andre land opplever at akademisk frihet og kunnskap er under angrep. Vi marsjerer for akademisk frihet for alle.

 

 

Den 22. april 2017 organiseres March for Science i Bergen, Bodø, Oslo, Tromsø og Trondheim. Akademiet for yngre forskere vil delta med appeller på arrangementene i Oslo, Bergen og Tromsø

Under mottoet “Science not Silence” ønsker markeringen å fremheve viktigheten av kvalitetssikret kunnskap og forskningens rolle i samfunnet og politikken. Arrangementet er en del av en verdensomspennende markering med over 500 arrangementer i 35 land.

 

Vil du ha mer informasjon?

Les mer of March of Science og March of Science Norway for informasjon om de forskjellige markeringene rundt om i landet

Les mer om Akademiet for yngre forskere.

Akademiet ønsker å berømme Kunnskapsministeren for arbeidet med Humaniorameldingen. Vi synes det er spesielt positivt at humanioras egenart understrekes, og at det er eksplisitt uttrykt at humaniora skal få jobbe på sine egne premisser. Vi er også glade for at mange av synspunktene vi ga uttrykk for i vårt høringsinnspill sammenfaller med anbefalingene i meldingen.

Det er positivt at humanioras betydning for teknologiutviklingen trekkes frem. Det er en riktig satsning på fremtiden. Men vi savner mer konkrete forslag til hvordan det skal gjøres.  

Det er positivt at det satses på å bevare de små språkfagene. Å beholde de små språkfagene er en god beredskapsplan.

Det er positivt at det i større grad skal åpnes for å inkorporere humanistiske disipliner i Forskningsrådets programmer. Men vi savner at det blir innført et eget tematisk program med fokus på humanistisk forskning.

Vi savner også et større ambisjonsnivå, slik som å ta initiativ til utvikle et virkelig stort, humanistisk tverrfaglig forskningsfyrtårn i Norge – et humanistisk “CERN” – som ville kunne sette humanistisk forskning og undervisning på dagsordenen, og gjøre Norge til en verdensleder som tiltrekker seg de beste forskerne.