Charlotte Kildal

Akademiet for yngre forskere har lansert nyhetsbrev!

I nyhetsbrevet vil vi dele informasjon om blant annet kommende arrangementer, forskningspolitiske innspill og formidlingsaktiviteter. Første nyhetsbrev inkluderte informasjon om aktiviteter som akademiets forskningskafe, Hvorfor det?, internasjonale innspill om Open Access og Open Data samt debattartikkel om karriereveier for framtidas postdoktorer i fagbladet Forskningspolitikk.

Les Akademiets første nyhetsbrev. Meld deg på via vår nettside – se påmeldingskjema rett under nyhetssakene.

(Foto: Pixabay)

Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere inviterer til frokostseminar om forskermobilitet 1. juni fra kl. 08:00–10:00 på Stratos, Youngstorget.

Temaet for frokostseminaret er mobilitet i akademia, og vi vil oppfordre kunnskapsministeren og andre aktører til en mer nyansert debatt omkring muligheter og utfordringer forbundet med krav til økt mobilitet. Går dette utover likestillingen? Er mobilitet det samme som internasjonalisering? Og hvordan måler vi effekten av mobilitet?

Du vil møte:

• Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister
• Katja Enberg, Akademiet for yngre forskere
• Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet
• Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet
• Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen
• Audun Lysbakken, leder i SV og medlem av KUF-komiteen

Seminaret ledes av moderator Cathrine Sandnes.

Praktiske opplysninger:

Tid: Onsdag 1. juni 2016 kl. 08:00–10:00
Sted: Stratos, Youngstorget, Oslo
Påmeldingsfrist: fredag 27. mai 2016

Meld deg på: Påmeldingsskjema

Seminaret er gratis og åpent for alle interesserte.
Vi har dessverre ikke mulighet til å dekke reiseutgifter i forbindelse med seminaret.

Arrangementsside på Facebook

(Foto: Forskerforbundet)

Unge akademier i Europa har sammen med Global Young Academy sendt inn innspill til Europakommisjonen om Open Access og Open Data. 

Bakgrunnen for intiativet

En av initiativtakerne til innspillene er Christian Lange fra det unge akademiet i Nederland. Han forteller at initiativet er et resultat av møtet til de unge akademiene i Europa og det verdensomspennende møtet for unge akademier som ble holdt henholdvis Brussel og Stockholm i november 2015. I etterkant av møtene ble en arbeidsgruppe med yngre forskere fra akademiene i Belgia, Nederland, Danmark, Skottland, Polen, Norge, Det globale akademiet og Det europeiske akademiet etablert. Videre forteller Christian at:

«Jeg var spesielt interessert i få fart på dette arbeidet fordi samtaler med flere beslutningstakere i EU gjorde det klart at vi ville stå sterkere dersom vi samlet oss om et felles innspill. Og til min lettelse viste det set at det var mye lettere å jobbe med forskere fra vidt forskjellige land og organisasjoner enn jeg hadde trodd! Det har vært spennende å få de ulike europeiske akademiene til å samle seg om synspunkter og ambisjoner – jeg håper vi får til flere linkende samarbeid senere. Og nå har vi også fått en ny digital plattform for det europeiske nettverket hvor beslutningstagere kan komme i kontakt med oss: www.eya.nu.»

Katrien De Moor har vært Norges representant inn i det internasjonale samarbeidet. Også hun fremhever at det har vært en en veldig positiv opplevelse å være med i det internasjonale arbeidet. Hun poengterer at selv om en ofte møter internasjonale kolleger på faglige konferanser osv., er Open Access sjeldent et tema som diskuteres. Arbeidet mellom de unge akademiene har derfor vært en unik mulighet for å utveksle synspunkter om Open Access med forskere fra forskjellige land og fagområder. Personlig synes at «overgangen til Open Access er veldig viktig og bør fremmes slik at Open Access blir regelen, og ikke unntaket. Likevel medfører Open Access store endringer som får vesentlige konsekvenser – ikke minst for forskerne selv – og som bør tas hensyn til. Målet var derfor å skrive ned noen felles prinsipper og anbefalinger rundt Open Access fra et ungt forskerperspektiv. Innspillet gjør  det mulig for oss å snakke med en tydelig, felles stemme slik at vi kan bli bedre hørt av andre Open Access-aktører«.

Om Open Access-innspillet

De unge akademiene er postitive til Europakommisjonens ønske om å gjøre Open Access eller åpen tilgang til grunnstein i deres politikk om Open Science. Overgangen til Open Access er viktig et verktøy for å gjøre nasjonal og europeisk forskningsresultater tilgjengelig for beslutningstakere så vel som innbyggere som sammen er med å finansiere forskningen. Samtidig løfter innspillene også fram behovet for å få europeiske beslutningstagere til å sikre at Open Access blir en bærekraftig publiseringsform.

Les hele innspillet om Open Access.

Om Open Data-innspillet

De unge akademiene definerer Open Data som all data som er fritt tilgjengelig for eksterne parter til å bruke, lenke og redistribuere slik de ønsker uten noen form for restriksjoner og uavhengig av datatype (akademisk, ikke-akademisk). Open Data trenger økt støtte og bør implementeres som en del av flere forskningsfelt. Det krever store ressurser i form av økonomiske og infrastrukturelle investeringer for å få til en effektiv utvikling og implementering av Open Data. Dette haster i større grad enn med Open Access-feltet som er kommet mye lenger i utviklingen. De unge akademiene anbefaler en trinnvis implementering av Open Data.

Les hele innspillet om Open Data.

I vår inviterer Akademiet for yngre forskere til en pilotserie med forskningskafé på Litteraturhuset i Oslo. Arrangementene er gratis og åpne for kunnskapsinteresserte voksne som har lyst til å møte en ny og spennende generasjon forskere.  

Hva er Akademiets forskningskafé ?

På Akademiets forskningskafé presenterer en yngre forsker en aktuell problemstilling innenfor sitt fagområde, som for eksempel hvordan påvirkes naturen av menneskedreven evolusjon. Presentasjonen er kort uten andre tekniske hjelpemidler enn en mikrofon. Deretter starter en møteleder dialogen mellom forsker og et kunnskapsinteressert publikum. Publikum løfter fram spørsmål og refleksjoner rundt den aktuelle problemstillingen. Forskningskafeene har en uformell tone hvor dialog mellom mennesker står i sentrum.

Når og hvor arrangerer vi forskningskafé?

I vår arrangeres Akademiets forskningskafé 4. april og 2. mai. Begge dager starter kafeen kl. 18.00 og vil finne sted i Kjelleren på Litteraturhuset i Oslo. Arrangementene vil dessuten strømmes via Portalen på Morgenbladet. Akademimedlem Einar D. Bøhn er møteleder for begge møtene.

4. april: Kunsten å lytte

4. april er tema for kafeen kunsten å lytte. Her møter du akademimedlem Michael F. Duch som spør «Hva er forskjellen på å høre og å lytte? Hvordan lytter vi til omgivelsene våre og hvor oppmerksom er vi egentlig på lydene vi hører?»  I løpet av de fem siste årene har Michael vært involvert i flere kunstneriske forskningsprosjekt hvor lytting har vært hovedfokus. Her vil han fortelle om noen av disse prosjektene og hva lytting har tilfelles med alt fra mindfulness til whiskysmaking.

Les mer om arrangementet på Portalen.

2. mai: Musikk som beveger?

2. mai er tema for kafeen musikk og bevegelse. Her møter du akademimedlem Alexander R. Jensenius som spør «Hvorfor beveger du deg til musikk? Hvorfor tramper du takten forsiktig på en jazzkonsert, men danser vilt og uhemmet på en mørk og svett klubb? Og, hvor stille sitter du egentlig på en klassisk konsert?» Alexander vil svare på disse spørsmålene og fortelle mer om sin forskning på luftgitarister, discodansere, pianister og dirigenter.

Les mer om arrangementet på Portalen.

7.-8. mars samles hele Akademiet for yngre forskere i Trondheim. 

Fire måneder etter Akademiet for yngre forskere ble stiftes samles hele akademiet for andre gang. Akademisamlingen vil finne sted NINA-huset og programmet byr på en blanding av interne diskusjoner og foredrag av Audun Farbrot om sosiale medier, Anders Kvernmo Langset om forskningspolitikk på Stortinget og en introduksjon til kunstnerisk utviklingsarbeid Marianne Baudouin Lie.

Åpen arrangement: Forskerstaff med kjønnsforskere 

Samlingen avsluttes med markering av kvinnedagen og deltagelse på NTNUs forskerstafett. Stafetten byr på flere spennende foredrag om alt fra surrogati til au pairer og likestilling i norske familier. Akademimedlemmer Gudrun Østby og Katerini Storeng tar oss med ut av Norge i sine foredrag om væpnet konflikt og mødrehelse i Afrika og utrygg abort. Arrangementet holdes på  Trondheim folkebibliotek fra 14-16.15. Det er gratis og åpent for alle. Vel møtt!

10. februar sendte Akademiet for yngre forskere inn sitt høringsinnspill til Forskningsrådets utkast til ny rekrutteringspolicy.

Siden stiftelsen har karrierepolitikk vært et av de viktigste arbeidsfeltene for Akademiet for yngre forskere. Vi har derfor satt stor pris på at Akademiet fikk anledning til å presentere våre innspill til Forskningsrådets ledergruppe i forkant av høringsfristen og ser fram til videre dialog.

Akademiet for yngre forskeres viktigste innspill

1) I dagens Norge sikrer postdoktorstillingene samfunnet tilstrekkelig og helt nødvendig forskerspesialisering og -erfaring. Akademiet er positive til Forskningsrådets forslag om å tydeliggjøre bruken av postdoktorstipend som kvalifisering til vitenskapelig toppstilling. Men dersom antallet postdoktorstillinger skal snevres inn, mener Akademiet at det samtidig må etableres et alternativt karriereløp for kandidater med fullført doktorgrad. Det vil si faste stillinger til høyt kompetente medarbeidere som kan sørge for kontinuitet i forskningen. Dette forutsetter ressurser i form av forskningsfinansiering, for eksempel ved en omdisponering (og eventuell økning) av deler av midlene som i dag går til postdoktorstipend.

2) Postdoktorperioden utgjør et viktig trinn i kandidateneskarriereløp uavhengig av hvilken sektor kandidatene til slutt velger å jobbe i. Akademiet vil på det sterkeste anbefale at postdoktorgruppen får mulighet til å opparbeide seg viktig breddekompetanse. Derfor mener Akademiet det er behov for å etablere et utviklingsprogram for postdoktorer som skal sikre at kandidater får nødvendig breddekompetanse.

Akademiet foreslår en ny karrierestruktur med to alternative karriereløp og et postdoktorutviklingsprogram:

Figuren viser dagens praksis til venstre og Akademiets alternative modell til høyre. Dersom antallet postdoktorstillinger skal reduseres mener Akademiet at det er en forutsetning at det samtidig etableres et alternativt karriereløp for kandidater med fullført doktorgrad, illustrert i den grønne stolpen i høyre figur. Postdoktorutviklingsprogrammet er relevant for begge modeller. Ved å gjennomføre et slikt program legger kandidater grunnlaget for å nå en vitenskapelig toppstilling, men vil samtidig ha kvalifikasjoner for stillinger i andre sektorer.

Les hele Akademiet for yngre forskeres høringsinnspill.

Bakgrunnen for Forskningsrådets rekrutteringspolicy

Målene som ligger til grunn for Forskningsrådets nye rekrutteringspolicy er å bygge kvalitet i forskerkvalifiseringa, sikre kapasitet i forskerkvalifiseringa og gjøre forskerkarrieren attraktiv. Videre har Forskningsrådet særlig ønsket innspill på hvordan Forskningsrådet kan bidra til økt mobilitet blant doktorgrads- og postdoktorstipendiater, om det bør settes måltall for rekruttering på område hvor rekrutteringen er svak og om det er behov for å tydeliggjøre bruken av postdoktorstipend som kvalifiseringsstilling til vitenskapelige toppstilling.

I 2016 deltar Akademiet for yngre forskere som partner i det internasjonale prosjektet «Be a better being» som er initiert av Die Junge Akademi i Tyskland. For Akademiet for yngre forskere er dette en kjempefin mulighet til å lære av verdens eldste unge akademi!

«Be a better being» er et tverrfaglig prosjekt som har som mål å skape en bred og kritisk diskusjon om betydningen av selvrealisering og individualistiske livsprosjekter i vårt samfunn. Internasjonalt skal prosjektet realiseres gjennom kortfilmkonkurransen «Be a better being» som arrangeres i tilknytning til kortfilmfestivalen Interfilm i Berlin og gjennom den internasjonale bloggen Perspectives. Akademiet for yngre forskere deltar som en av de internasjonale prosjektpartnerne og vil i tillegg til å gjøre konkurransen kjent i Norge bidra gjennom blogginnlegg og arrangementer.

Kort om filmkonkurransen

«Be a better being» er på jakt etter kortfilmer som på kreative og ukonvensjonelle måter setter søkelys på forskjellige aspekter ved det å bli et bedre menneske. Alle sjangre er tillatt: fra narrative filmer til animerte filmer til dokumentarer eller eksperimentelle filmer. Aktuelle filmer må være produsert i løpet av de siste tre årene og ikke overstige 15 minutter i varighet. Frist for innsending er 24. juni 2016. For mer informasjon om vilkår, se reglementet, register filmer via prosjektnettsiden og få inspirasjon til problemstillinger på akademibloggen.

Om samarbeidspartnerne

Die Junge Akademie i Tyskland har tatt initiativ til prosjektet «Be a better being». Kortfilmkonkurransen arrangeres i samarbeid med Filmuniversität Baselberg Konrad Wolf, filmArche, Interfilm og Deutsche Kinemathek. Akademiet for yngre forskere deltar som internasjonal partner.

Akademiet for yngre forskere skal være en pådriver driver for å øke interessen for forskning og er veldig glade for å få muligheten til å bidra til nettopp det forskerutstillingen «Hvorfor det?».

Hva er «Hvorfor det»?

«Hvorfor det?» er en forskerutstilling for barn mellom 8-13 år. Tanken bak «Hvorfor det?» er å gi barn mulighet til å følge sin naturlige nysgjerrighet og lære forskningsmetode gjennom nysgjerrigpermetoden. Nysgjerrigpermetoden er en forenklet utgave av hypotetisk-deduktiv metode. Prosessen tar barna gjennom seks trinn – fra først å finne ut hva de lurer på, så å stille spørsmålet «hvorfor er det slik?», til å legge en plan for å løse problemstillingen, hente inn opplysninger, beskrive hva en har funnet ut og så til slutt fortelle det til andre. På forskerutstillingen presenterer barna prosjektet på en plakat, fremfører prosjektet for dommere og publikum, før alle får diplom og premier.

Hva bidrar Akademiet for yngre forskere med?

Akademiet for yngre forskere som dommere på forskerutstillinger. Først ut er Singsaker skole 14. februar og deretter Kolbotn skole 5. mars.

Hvordan arrangeres «Hvorfor det?»

Forskerutstillingen «Hvorfor det?» arrangeres av foreldre i samarbeid med skole. Deltagelse er frivillig, forberedelser og utstilling skjer på fritida. På «Hvorfor det?» sine nettsider finner du utfyllende informasjon om hvordan komme i gang med en forskerutstilling.

Hvem står bak initiativet?

Ruth Aga har tatt initiativ til «Hvorfor det?». Les historien om hvordan «Hvorfor det?» kom til på akademibloggen. I dag støttes «Hvorfor det?» av Sparebankstiftelsen og et PROFORSK-prosjekt for Norges forskningsråd.

Akademiet for yngre forskeres første oppgave i 2015 var å utvikle et arbeidsprogram for 2016. Resultatet er et spennende og ambisiøst arbeidsprogram som bygger opp om akademiets formålsparagraf og visjon.

I perioden 2015-2017 er akademiets visjon å bli en tydelige stemme i faglig og forskningspolitisk debatt. Visjonen skal akademiet nå ved være en pådriver for å øke interessen for forskning, en pådriver for økt satsning på forskning, en pådriver for formidling av forskningsresultater og en pådriver for bedre karriereutvikling for yngre forskere. Arbeidsprogrammet for 2016 er et viktig verktøy for å nå visjonen.

Arbeidsprogrammet fokuserer på akademiets viktigste arbeidsfelt for 2016: Forskningspolitikk og forskningsformidling. Det inneholder en fyldig tiltaksplan som blant annet inkluderer et utviklingsprogram for postdoktorer, arbeid for tydeligere tverrsektorielle karriereveier, deltagelse i det internasjonale prosjektet Be a better being, dommerverv i forskerutstillingen «Hvorfor det?» og planer om Forskernatt under Forskningsdagene. Selvsagt venter også flere spennende innlegg på akademibloggen.

Hele programmet kan lastes ned: Akademiet for yngre forskeres arbeidsprogram 2016.

Jula 2015 markerer slutten på et begivenhetsrikt år for Akademiet for yngre forskere. Det har vi markert med årets prosjektrapport «Fra ungt akademi til Akademiet for yngre forskere».

Prosjektrapporten tar leseren med på veien fra prosjektidé til stiftelsen. Takk til grafisk designer Egon Låstad som har utformet rapporten og til Eirik Furu Baardsen for mange flotte foto.

Last ned Fra ungt akademi til Akademiet for yngre forskere. Prosjektrapport 1.11.2014-29.10.2015. God lesning!

Akademiet for yngre forskere ønsker alle samarbeidspartnere riktig god jul og ser fram til samarbeid i 2016!

Nestleder Anders Schomacker har vært del av et internasjonalt team med klimaforskere på Center for GeoGenetik, Statens Naturhistoriske Museum (SNM) på Københavns Universitet som har kastet helt nytt lys over massetap av Grønlands innlandsis. Funnene er så oppsiktsvekkende at teamet har fått ut en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature.

 Kort om studien

Studien er det første til å beregne massetapet, altså smeltingen, av Grønlands innlandsis siden 1900. Ved hjelp av gamle flyfoto, nye satellittmålinger og geologisk kartlegging har forskerteamet vist hvordan massetapet fra innlandsisen har bidratt til global havnivåstigning de siste 115 åra.

Foto over gir et innblikk i hvordan forskerne har jobbet. Vi ser et isberg fra Helheimisbreen sørøst på Grønland kalve, men det er bakgrunnen som er viktig. I bakgrunnen sees en trimline (overgang) mellom lysere og mørkere fjell, som viser isens utbredelse under Lille istid. Informasjon om høyden på trimlines er hentet fra flyfoto og brukes til å beregne massetap (smelting) av Grønlands innlandsis gjennom det 20. århundrede. Foto er tatt av  Nicolaj Krog Larsen fra Aarhus Universitet 

Funnene fyller et tomrom i klimaforskningen og gir viktig innspill til FNs klimaarbeid. Hele studien kan du lese i Nature-utgaven fra 17.12.2015. I tillegg har Anders oppsummert funnene på norsk på akademibloggen. Intervjuer med forskerne er også tilgjengelig på Undergroundchannel.dk.

Tre kjappe med Anders

Anders har tatt seg tid til å svare på noen spørsmål i anledning utgivelsen.

Hva har du bidratt med inn i artikkelen?

-Jeg har bidratt til den del som handler om flybildene og til diskusjonen. Jeg har også bidratt til publisering av alle flybildedata fra artikkelen, som er på vei ut i en selvstendig artikkel. Det er først og fremst førsteforfatterne Kr. Kjeldsen og Niels Korsgaard som har ledet studien sammen med seniorforfatter Kurt H. Kjær. Vi som er medforfattere har bidratt med forskjellige deler av materialet.

 Hvordan er det å arbeide som del av et større forskerteam?

-Det er stimulerende å arbeide sammen i en stor gruppe med felles interesser og mulig å oppnå mye mer, når mange arbeider mot et felles mål. Det ligger mange årsverk bak en studie som denne.

Du er geolog og jobber med en tid som er utrolig fjern for de fleste. Nå er deres kunnskap blitt dagsaktuell. Hvordan oppleves det å drive med forskning gir svar på uløste gåter i FNs klimapanel?

–Det er selvfølgelig kjempegøy å bidra med forskning som er viktig for samfunnet og som mange synes er spennende. Artikkelen kommer jo ut rett etter klimamøtet i Paris, så det er mye fokus på klimaforskning og havnivåendringer akkurat nå.

 Akademiet for yngre forskere gratulerer forskerteamet med artikkelen!

 Referanse:

Kjeldsen, K.K., Korsgaard, N.J., Bjørk, A.A., Khan, S.A., Box, J.E., Funder, S., Larsen, N.K., Bamber, J.L., Colgan, W., van den Broeke, M., Siggaard-Andersen, M.L., Nuth, C., Schomacker, A., Andresen, C.S., Willerslev, E. & Kjær, K.H. 2015. Spatial and temporal distribution of mass loss from the Greenland Ice Sheet since 1900. Nature, 528, 396-400. doi:10.1038/nature16183.

Akademiet for yngre forskere arbeider for tiden med et spennende og innholdsrikt arbeidsprogram for 2016.

I ukene etter stiftelsen har Akademiet for yngre forskere ikke bare bidratt på seminar og vært på internasjonale samlinger. Akademiet har jobbet med å utarbeide arbeidsprogrammet for 2016. Som en del av prosessen har akademiet arbeidet i to arbeidsgrupper – en for forskningspolitikk og en for forskningsformidling. Arbeidet startet alt på første samling i oktober og nærmer seg nå slutten.

I desember har forskningspolitisk gruppe hatt en samling i Oslo hvor deres planer ble lagt: Smakebiter  inkluderer blant annet videre arbeid med postdoktorprogrammer og en mulig twitterkampanje. Forskningsformidlingsgruppa har arbeidet digitalt har planer om en aktiv akademiblogg, deltagelse på Forskningsdagene og utvikling av konseptet forskningskafé.