Budsjetthøring i KUF-komiteen

25. oktober la Akademiet for yngre forskere, ved leder Guro Lind, fram vårt budsjettnotat for Stortingets KUF-komité. 

Vi la vekt på at vi er svært positive til at regjeringen legger vekt på å styrke kvaliteten i norsk forskning ved blant annet ”satsing på mobilitet og karriereutvikling blant yngre forskere”, men vi mener at de foreslåtte budsjettiltakene ikke følger signalet opp i tilstrekkelig grad:

– Basert på Produktivitetskommisjonens andre utredning, og Norges behov for en større andel utdannende på master og PhD-nivå, mener vi likevel at ambisjonsnivået for rekrutteringsstillinger økes utover måltallet i Langtidsplanen.

– Da den foreslåtte økningen øremerket unge forskere hos NFR kun vil bety en marginal økning av antall forskningsprosjekt (1 maks 2) foreslår vi at midlene forbeholdes mobilitetsfremmende tiltak, mer spesifikt å innføre en ”mobilitetspott” hvor unge forskere kan søke om å få dekket merkostnader til utenlandsopphold utover det som dekkes av nåværende rundsummer. Dette inkluderer utgifter til skole og barnehage i høykostnadsland for de som reiser med familie.

– Verken økt antall rekrutteringsstillinger eller ekstrabevilgning til mobilitet er ensbetydende med målet om å fremme karriereutvikling blant yngre forskere. Hovedutfordringen her er mangel på tydelige karriereveier, i tillegg til den overdrevne bruken av midlertidighet. Vi foreslår at det settes av ressurser til A) å opprette en arbeidsgruppe på tvers av utdanningsinstitusjonene, samt offentlig og privat sektor, som kan finne nye løsninger fort ydeligere karriereveier innen forskerkarrieren; B) å opprette programmer for karriereutvikling på doktorgrads- og postdoktornivå.

Les hele bakgrunnsnotatet som ble sendt til Stortinget.

Undersøkelse om karriereveier for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere og UiODoc ønsker å kartlegge hvilke karriereambisjoner unge forskere har og hva slags karriereveiledning unge forskere får ved sine institusjoner. Unge forskere er i denne undersøkelsen definert som forskere som er 38 år eller yngre. Vi setter stor pris på at du deltar – spre gjerne undersøkelsen!

The Young Academy of Norway and UiODoc wish to map out young researchers’ career ambitions and what kind of career development advice and support they receive in their institutions. Within this survey young researchers are defined as researchers 38 years or younger. We thank you for partcipating – feel free to share the survey!

Survey: https://response.questback.com/detnorskevidenskapsakademi/forskerkarriere

Funnene fra undersøkelsen vil bli presentert på en lunsjdebatt på Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo 29. november kl. 12.00. Mer informasjon kommer.

Statsbudsjettet 2017

6. oktober ble statsbudsjettet for 2017 lagt fram. Det legges vekt på at regjeringen fortsetter satsningen på forskning og innebærer blant annet en økning på 120 rekrutteringsstillinger og 10 million ekstra til FRIPRO Unge forskertalent

Akademiet for yngre forskere, ved leder Guro Lind og nestleder Anders Schomacker, kommenterer statsbudsjettet slik:

«Det er flott at målet om rekrutteringsstillinger fra Langtidsplanen er i ferd med å nås. Vi er særlig positive på at det satses på stillinger som skal gå til doktorgradsordningene i næringslivet og offentlig sektor. Det er spesielt viktig i en tid hvor vi står overfor omstilling i norsk økonomi.» 

Videre etterlyser ledelsen løftet for unge forskere: «Akademiet skulle gjerne sett at det var en reell satsning på unge forskertalent. FRIPRO Unge Forskertalent er helt avgjørende for å starte en egen forskerkarriere. Ti millioner tilsvarer 2-3 ekstra prosjekter i året. Det holder knapt inflasjonen i sjakk, og smaker ikke av satsning på unge forskere.» 

Samtidig legger ledelsen vekt på at i en tid der mobilitet er mer aktuelt enn noen gang er det pussing at en velger å kutte støtte til utenlandsstipend for studenter. Mobilitet tidlig i karrieren kan være strategisk fordi en ikke står overfor de samme familieutfordringene som senere i karrieren. Se ellers akademiets notat.

Så spørsmålet er om hverdagen statsbudsjettet legger opp holde til å sikre at forskning blir en attraktiv karrierevei for dagens unge.

Forskere for framtida?

28. september deltok akademiet ved leder Guro Lind i debatten «Forskere for framtida?» i regi av Norges forskningsråd. Arrangementet var en del av Forskningsdagene og oppladningen til Forskningens festaften. 

På agendaen sto spørsmål som er den utstrakte bruken av midlertidig forskere i tråd med kunnskapssamfunnets behov? Mister akademia mange av de beste hodene på veien? Får forskerne relevant utdanning og arbeidserfaring i akademia? Burde næringslivet og det offentlige få raskere tilgang til forskernes kompetanse?

Leder Guro Lind poengerte blant annet at «postdoktorstillingen misbrukes. Man søker om postdoktorstillinger over en lav sko, uten at man bruker dem til det de skal brukes til. Postdoktorer brukes som arbeidshester ved universitetene uten at universitetene ivaretar dem. Mange skal ut i næringslivet, men det rigges ikke for det. Postdoktorene er de høyest utdannede i landet, men ikke de best utdannede. Og hvis de skal kvalifisere seg for en fast jobb ved universitetet går ikke det fordi mange postdoktorer ikke får lov til å undervise, for det gir dem rettigheter. Samtidig må de undervise for å kvalifisere seg til en fast stilling ved universitetene.» Les mer et utfyllende sammendrag av debatten i Forskerforum.

Med leder Guro Lind i debatten var Kristin Vinje (medlem i Stortingets Kirke, utdannings og forskningskomité (Høyre)), Hans Erik Vatne (teknologidirektør i Norsk Hydro), Dag Rune Olsen (rektor ved Universitetet i Bergen), Morten Dæhlen (dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo) og Petter Aaslestad (leder av Forskerforbundet). Møtet ble ledet av Eivind Nicolai Lauritsen fra forskning.no.

Akademiet for yngre forskere har engasjert seg i tematikken siden vi ble opprettet og er glade for å se at debatten alt har flyttet seg siden vårt første høringsinnspill til forskningsrådets rekrutteringspolicy i februar!

Vellykket forskernatt

23. september inviterte Akademiet for yngre forskere til Forskernatt i akademiet. Arrangementet var del av Forskningsdagene og det europeiske Researchers’ Night. 

Elever fra videregående skole i Oslo og Akershus var hedersgjester da vi inviterte til forskernatt for å fange interessen til neste generasjons forskere. Seks klasser sammen med flere andre interesserte fylte Det Norske Videnskaps-Akademi med liv og røre. Publikum fikk med seg et humoristisk foredrag om latter av hjerneforsker Sophie Scott, forskermøter, sekvensering av DNA, debatt om Europas grenser og huskonsert.

Deler av arrangementet ble strømmet – gikk du glipp av noe ta en titt her:

Foredrag med Sophie Scott

Debatt om det grenseløse Europa

Les mer forksernatt på akademibloggen.

Akademiet for yngre forskere takker Forskningsdagene hvis økonomiske støtte gjorde det mulig å arrangere forskernatt og Det Norske Videnskaps-Akademi for tilgang til lokaler.

Vel møtt til høstens forskningskafeer

Tre mandager i høst inviterer vi til Forskningskafeer i Boksen på Kulturhuset i Oslo. Kafeene er gratis og åpne for alle interesserte! 

På kafeene introduserer en forsker et tema han eller hun forsker på før moderator Einar Bøhn setter i gang en samtale – gjerne med spørsmål fra salen!

5. september kl. 19.00: Dobbelt statsborgerskap, terror og nasjonal tilhørighet – forskningskafé med Arnfinn Midtbøen

Aksept for dobbelt statsborgerskap har blitt ansett som en politisk anerkjennelse av innvandreres transnasjonale erfaring og tilhørighet til flere land på samme tid. Historisk har argumentene for dobbelt statsborgerskap vært fremført av menneskerettighetsaktivister, innvandringsvennlige forskere og partier på den politiske venstresiden. I dag ser vi en dreining i feltet, der konservative og høyrepopulistiske partier er i ferd med å skifte mening. Hva er bakgrunnen for at tradisjonelle motstandere i innvandringsfeltet nå kan bli alliansepartnere i en sak som i tiår har vakt splittelse? Kan aksept for dobbelt statsborgerskap paradoksalt nok bli et verktøy i bekjempelsen av internasjonal terror og ekstremisme?

10. oktober  kl. 19.00: Filosofisk forskningskafé med Herman Cappelen

1. Gjør de som forsker på filosofi fremskritt på samme måte som vitenskaper? Svar: Ja, vi filosofer har gjort enorme fremskritt – vi har funnet svarene på mange av de viktigste spørsmål vi mennesker kan stille oss. Det er mere fremskritt i filosofi enn i noen vitenskap.  

2. Hva er verdien av filosofi og filosofisk forskning? Svar: Det å forstå filosofi bedre er en verdi i seg selv. Det å spørre om nytten av noe som har egenverdi er absurd – det viser bare at man ikke forstår begrepet ’nytte’.

Professor Herman Cappelen (UiO) leder et nytt NFR toppforskprosjekt i filosofi ved UiO. Prosjektet heter «ConceptLab», og starter høsten 2016. 

Hold av 21. november. Mer informasjon kommer!

Forskernatt i akademiet

23. september inviterer Akademiet for yngre forskere til ”Forskernatt i akademiet” i de ærverdige lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Arrangement er en del av Forskningsdagene. Forskernatt i akademiet byr på et variert program med noe for enhver smak!

Program for ”Forskernatt i akademiet”

Kl. 19:00:   Humoristisk hjerneforedrag

Hjerneforskeren Sophie Scott fra Institute of Cognitive Neuroscience ved University College London i London holder foredraget ”Why we laugh”

Kl. 20:00:   Forskermøter og interaktive aktiviteter

Forskermøter:

På forskernatt møter du blant annet antropolog Katerini Storeng, psykolog Aslak Hjeltnes, biolog Katja Enberg, musikkforsker Alexander Jensenius, lege Magnus Aronsen, og fredsforsker Gudrun Østby. De svarer på hvordan blir man en forsker og hvordan er det å jobbe som forsker?

Forskeraktivitet og forskermøter

Interaktive forskningsaktiviteter:

Hva med å lage DNA-kjeder av eget spytt? Genetiker Guro Lind viser deg hvordan!

Se en demonstrasjon av hvordan demokrati sprer seg? Statsviter Carl Henrik Knutsen tar deg med inn i demokratiets fascinerende verden!

Kl. 21:00    Samfunnsforskere debatterer temaet grenser og migrasjon

Drømmen om det grenseløse Europa så lenge ut til å bli virkelighet. Et stadig tettere integrert og utvidet EU, passfrihet i store deler av kontinentet, Euro-samarbeid og Schengen-avtale pekte – i alle fall for optimistene – i retning av Europa som en føderalstat in spe. I dag ser bildet annerledes ut. Flyktningkrisen i 2015 synliggjorde dype kløfter mellom europeiske land, der manglende vilje til samarbeid og en koordinert håndtering av situasjonen ble fulgt av spørsmål om Flyktningkonvensjonen av 1951 tilhører historiens skraphaug. Samtidig ser høyrepopulistiske partier og skepsis mot Europas eliter ut til å bre om seg i mange land.

Er tilbakevendingen til nasjonal grensekontroll en uunngåelig konsekvens av flyktningsituasjonen, eller er det mulig å tenke seg andre scenarier? Hvilke migrasjonspolitiske grep kan i så fall Europa ta? Hvordan motvirke ytterligere oppblomstring av nasjonalisme og høyrepopulisme, og samtidig ta bekymringene for innvandringens konsekvenser, og elitekritikken som ligger til grunn for denne utviklingen, på alvor? Hvis drømmen om det grenseløse Europa bare var en drøm – hva er alternativet?

Jon Horgen Friberg, doktorgrad i sosiologi og forsker ved Fafo.

Sylo Taraku, statsviter, rådgiver i Agenda og forfatter av boken Innvandringsrealisme – politikkens muligheter i folkevandringens tid. Tidligere generalsekretær i NOAS og underdirektør i UDI.

Vigdis Vevstad, doktorgrad i internasjonal juss og ekspert på asylrett. Rådgiver i Sonconsult, tilknyttet Fafo og gjesteforsker ved Senter for Menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.

Anne Britt Djuve, økonom med doktorgrad i statsvitenskap, og forskningssjef ved Fafo

Debatten ledes av akademimedlem, sosiolog og forsker Arnfinn H. Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning og Akademiet for yngre forskere.

Kl. 22:30    Mingling, lett servering og huskonsert

Akademimedlem og kontrabassist Michael Francis Duch åpner en ny musikalsk verden og viser kunstnerisk utviklingsarbeid i praksis.

Bli med å spre #forskerinspirasjon!

Vårt mål er å gi unge mennesker nære møter med forskere fra ulike fagfelt, vekke interessen for forskning og kanskje inspirere noen til å ta fatt på en forskerkarriere. Hjelp oss å spre forskerinspirasjon ved å dele din historie og inspirasjonstips på sosiale medier under emneknaggen #forskerinspirasjon!

Lyst til å vite mer om historien bak forskernatt? Lese vårt innlegg på forskning.no!

Praktisk informasjon

Arrangementet er gratis, åpent for alle interesserte – fra elever i videregående skole, til studenter, forskere og andre som er interessert i forskning. Påmelding for skoleklasser og større grupper til kontakt@akademietforyngreforskere.no. Ellers er ingen påmelding nødvendig.

Young Researchers' Conference

13. juni deltok prosjektleder Herdis Hølleland på Young Researchers’ Conference i Brussel. Konferansen var et ledd i Slovakias EU-presidentskap hvor et av deres satsningsområdene er yngre forskere.

Bakgrunn

Konferansen tok utgangspunkt i arbeidet med en deklarasjon (Bratislava Declaration of Young Researchers) for yngre forskere som utformes av en arbeidsgruppe med ti forskere i alderen 18-40 år fra Hellas Irland, Polen, Portugal, Slovakia, Spania, Sverige og Tyskland. Gruppen er satt sammen av det slovakiske presidentskapet og Europakommisjonen. Konferansen tok opp tematikk som omfattes i deklarasjonen, men selve resolusjonen vil først legges fram i forbindelse med EUs Informal Competitivenes Council som holdes i Bratislava 18. juli 2016. I forbindelse med utformingen av deklarasjonen er det også gjennomført en undersøkelse blant yngre forskere i regi av YEAR-nettverket. Akademiet for yngre forskere har distribuert undersøkelsen i Norge.

Kort oppsummert

Konferansen besto av tre kortere innlegg av Robert-Jan Smits (Director General, Research and Innovation, European Commission), Valdimír Ŝucha (Director General, Joint Research Centre (JRC), European Commission) og Róbert Redhammer (Rektor, Solvak University of Technology i Bratislava)  fire forskerkafeer hvor deltagere deltok på en kafé samt en paneldebatt som gikk på resolusjonen. Akademiet for yngre forskere deltok på forskingskafeen om forskerkarriere og mobilitet.

Mye av tematikken som ble tatt opp faller godt innenfor det Akademiet for yngre forskere arbeider med – særlig det klare fokuset på behovet for et tverrsektorielt perspektiv. Vi fikk særlig bidratt til å utvide mobilitetsdiskusjonen ved å trekke fram behov for dual career ordninger og finansiering av familiemobilitet og praktiske utfordringer ved retur i relasjon i kjønns- og familieperspektiv.

Vil du vite mer?

Les mer om konferansen.

Les mer om Akademiet for yngre forskere sitt mobilitetsarbeid og tanker om karriereveier.

Høringsinnspill til melding om kvalitet i høyere utdanning

Les Akademiet for yngre forskere sitt høringsinnspill til den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. 

I vinter inviterte Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen blant annet Akademiet for yngre forskere til å komme med innspill til en ny stortingsmelding om utdanningskvalitet. Akademiet setter stor pris på muligheten for å komme med innspill.

I vårt høringsinnspill trekker vi blant annet fram behovet for en kulturendring ved undervisningssteder hvor en går vekk fra negativ språkbruk som ”undervisningsplikt” og ”frikjøp” fra undervisning og bygge en undervisningskultur som sikrer større grad av studentdeltagelse. Vi foreslår blant annet tiltak som merittering av undervisning, endring av regelverk som gjør det mulig for postdoktorer å få undervisningserfaring, tidlig ansvarliggjøring av studenter gjennom akademisk prøvetid, mer utstrakt bruk av digitale undervisningsverktøy og 3+1 modell for forskerutdanning.

Les hele innspillet: AYF_Innspill kvalitet i høyere utdanning_01.06.2016

Mer om meldingsarbeidet:

Invitasjon fra Kunnskapsministeren

Kunnskapsdeprtementets samleside for storingensmeldingen om kvalitet i høyere utdanning 

Mobilitet i akademia – et liv som nomade?

I forbindelse med frokostseminaret «Mobilitet i akademia – et liv som nomade?» har Akademiet for yngre forskere utformet et oppspill til debatt hvor vi inviterer aktører i sektoren til en bredere og mer nyansert debatt. 

Kort om oppspillet

Akademiet for yngre forskere deler myndighetenes ambisjon om å løfte kvaliteten på norsk forskning ved å stimulere til økt internasjonalt samarbeid. Det er imidlertid avgjørende at vi ikke lar oss forblinde av en tro på ‘mobilitet for mobilitetens skyld’, men snarere opererer med gode, målbare kriterier for reelt internasjonalt samarbeid og samtidig øker bevisstheten om hvordan man kan tilrettelegge for slikt samarbeid i ulike faser av livsløpet.

Les oppspillet til debatt: Mobilitet i akademia – et liv som nomade.

Kort om frokostseminaret

Frokostseminaret er et samarbeid med Forskerforbundet og tematikken følger et av punktene i vårt arbeidsprogram. Vi benytter anledningen til å takke Forskerforbundet for et godt samarbeid og ikke minst innledere Torbjørn Røe Isaksen, Katja Enberg, Petter Aaslestad, Anne Kjersti Fahlvik, Dag Rune Olsen og Audun Lysbakken samt moderator Cathrine Sandnes.

Forskermobilitet

Katja Enberg spiller opp til debatt!

Innspill til Humaniorameldingen

Akademiet for yngre forskere har svart på Kunnskapsministerens invitasjon og levert innspill den til kommende Humaniorameldingen. 

Bakgrunn for innspillet

I vinter inviterte Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til innspillskonferanse om den kommende Humaniorameldingen. Her trakk Kunnskapsministeren fram at vi er ferdig med en generell diskusjon om hva vi skal med humaniora. Utfordringen er snarere hva og hvor vi vil med humaniora. Akademiet for yngre forskere er en av organisasjonene som har benyttet sjansen til å si noe om nettopp det.

Akademiet for yngre forskeres innspill

Akademiet for yngre forskere har mange tanker om hvordan samarbeidet mellom akademiske miljøer, skolen og arbeidslivet kan videreutvikles og er ikke redd for å tenke stort. Hva med for eksempel:

  • Et nytt humanistisk fyrtårn ala «CERN» – f.eks. «The European Cultural Brain Centre» – i Norge?
  • Et rent humanistisk program under Forskningsrådet?
  • Økt kontakt mellom studenter, arbeidslivet og akademiske miljøer gjennom mer utstrakt bruk av praksisplasser, eksterne forelesere og undervisning i felt?

Dette er bare noen av våre forslag – les hele Akademiet for yngre forskeres innspill til Humaniorameldingen.

Vil du vite mer?